Nøkkelfakta samandrag
- 5G på frammarsj: Globale 5G-tilkoplingar passerte 2,6 milliardar ved midten av 2025 (opp ~32 % år-over-år) og er venta å nå ~9 milliardar innan 2030 (~60 % av alle mobile samband) [1]. Bransjeanalytikarar peikar på at 5G går inn i ein ny fase som ryggrada i IoT og digital transformasjon [2]. Store land held fram med å framskunde spektrum: India kunngjorde ein mega 5G/6G-auksjon på tvers av 10 band inkludert 6 GHz [3], Sri Lanka starta sin første 5G-auksjonsprosess med mål om teneste tidleg i 2026 [4], og Tyrkia sette ein etterlengta 5G-spektrumauksjon til 16. oktober som førebuing til lansering i april 2026 [5].
- Farvel 3G, hei 5G: Utfasinga av eldre nettverk har akselerert. Europas 3G er i stor grad avvikla og dei fleste EU-operatørar vil avvikle 2G innan 2030 [6]. USA avslutta 3G i 2022 og er i ferd med å fase ut 2G innan 2025 [7]. Utviklingsmarknader følgjer etter: “Vi er den einaste operatøren som framleis har 2G og 3G… Alle andre operatørar har 4G eller 5G,” klaga Gamcel-sjef Fatou Fatty i Gambia, då regjeringa godkjende ein plan på 95 millionar dollar for å oppgradere statleg operatør fullt ut til 4G/5G [8]. På same måte har Israel sett ein frist ved utgangen av 2025 for å stenge 2G/3G og krevje at alle brukarar går over til VoLTE 4G/5G-telefonar [9].
- Sterkt aukande mobilinternett og bruksgapet: 5G-nett dekkjer no om lag 54 % av verdas befolkning (4,4 milliardar menneske), men 3,1 milliardar menneske er framleis offline sjølv om dei bur innanfor dekning [10]. Dette «bruksgapet»—på grunn av kostnader og digitale ferdigheiter—er ti gonger større enn dekningsgapet. «Å kome seg på nett har enorme og udiskutable sosioøkonomiske fordelar… Å fjerne dei siste hindringane er avgjerande,» understreka GSMA-direktør Vivek Badrinath, og oppmoda til innsats for å gjere mobilinternett meir tilgjengeleg [11]. Som positive tiltak har styresmakter som Argentina og Sør-Afrika kutta smarttelefonskattar for å senke einingskostnadene [12], ein politikk telekomleiarar meiner fleire land bør ta i bruk for å auke inkludering.
- Store leiarskifte og avtalar i telekom: Den amerikanske operatøren Verizon bytta ut sin CEO frå 6. oktober, og tilsette tidlegare PayPal-sjef Dan Schulman for å drive fram ein snuoperasjon [13]. Verizons styreleiar peika på Schulmans avgjerande erfaring for å «ta fatt på eit nytt kapittel med vekst og bransjeleiing» [14]. Avtroppande CEO Hans Vestberg blir verande for å sluttføre eit $ Frontier Communications-oppkjøp innan tidleg 2026 [15]. I Europa har konsolideringa teke seg opp: Vodafone og Digi delte opp Telekom Romania Mobile, der Vodafone overtok alle postbetalte mobilkundar (og Digi tok kontantkort) i ein avtale på 70 millionar euro som no er godkjend av reguleringsstyresmaktene [16] [17]. «Alt som trengst er å lette litt på bremsen og la marknaden konsolidere seg,» meinte Telefónica sin nye CEO Marc Murtra, og peika på at Europa framleis har om lag 40 operatørar med over 500 000 abonnentar (mot berre 5 i USA) [18].
- KI, Skya & 6G – Visjonar for neste generasjon: På eit bransjetoppmøte i Milano oppmoda telekomleiarar til å gripe KI-moglegheita. ZTE-sjef Xu Ziyang oppfordra globale operatørar til å dele idear om kva nettverksindustrien treng for KI-æraen, og såg føre seg “nettverk for KI og KI for nettverk” og eit skifte frå “bytes til token” (KI-drevne tenester) [19] [20]. GSMA-sjef John Hoffman understreka at robust mobil tilkopling er avgjerande for KI, og trekte fram ZTE si 5G-Advanced-utbygging under Asialekene som kopla til 600 000 brukarar [21]. Han etterlyste òg politisk støtte for å tette bruks-gap – “Slutt å skattlegge smarttelefonar som om dei er luksusvarer… Dei er ein nødvendighet i dag,” oppmoda Hoffman regjeringane [22]. I mellomtida har operatørar allereie blikket retta mot 6G: I USA samla Verizon ein “6G Innovation Forum” med bransjepartnarar for å få fart på framtidige bruksområde frå nytt spektrum til KI-drevne nettverk [23].
- Satellittar blir med i nettet: Mobiloperatørar tok i bruk satellittlenkjer for å tette dekningshol. T-Mobile US utvida SpaceX satellitt-til-mobil-tenesta (“T-Satellite”) utover SMS, og lar no telefonar bruke populære appar som WhatsApp, Google Maps og X (Twitter) i avsidesliggjande område utan dekning [24]. Telefonar byter automatisk til satellitt når signalet fell bort, og gir grunnleggjande data for viktige appar. “Folk er begeistra for at telefonen i lomma kan kople seg til verdsrommet – i praksis ein satellitt-telefon utan…ekstra utstyr,” sa T-Mobile-visepresident Jeff Giard då tenesta vart lansert [25]. I Canada gjennomførte Bell og partnar AST SpaceMobile landets første direkte-til-mobil satellitt 4G-samtalar og datasession, og viste at vanlege smarttelefonar kan kople seg til satellittar i låg jordbane for tale og breiband [26]. Og i Afrika har Liberia starta prosessen med å lisensiere Amazons Project Kuiper som ein konkurrent til SpaceX sin Starlink, med mål om å presse internettprisane ned. Den amerikanske ambassaden i Monrovia har signalisert støtte til Liberias satellittbreiband-planar [27]. “Samarbeid med Project Kuiper opnar spennande moglegheiter for å nå ut til underbetente samfunn,” sa Vodacom-talsperson Byron Kennedy om dei større afrikanske satellittinitiativa [28].
- Varslingar om nettverkstryggleik og pålitelegheit: Telekominfrastruktur stod overfor nye utfordringar. Amerikanske agentar avslørte at dei beslagla over 300 ulovlege SIM-servereiningar og 100 000+ SIM-kort i New York-området – ein massiv “SIM-gard” som kunne ha oversvømt nettverk eller forstyrra naudkommunikasjon [29] [30]. Myndigheitene åtvara om at den potensielle forstyrringa “ikkje kan overdrivast”, gitt tidspunktet for planen under FN-møte [31]. I cyberspace vart ein hackerkampanje knytt til Kina oppdaga å ha infiltrert fleire teleoperatørar via utnytting av ruterar og brannmurar, noko som førte til at operatørane styrka nettverksforsvaret [32] [33]. Og etter eit stort bortfall, kom Australias nest største operatør Optus under hardt søkelys: ein mislukka oppgradering av brannmuren i slutten av september slo ut naudanropstenesta i 13 timar, og hindra tragisk nok fleire 0-0-0-anrop [34]. Optus-sjefen bad om orsaking for den “fullstendig uakseptable” feilen og sette i gang ei uavhengig gransking, medan regjeringa og morselskapet Singtel lova å “finne ut av” kva som gjekk gale [35].
Nord-Amerika: 5G-utviding, politiske grep og nytt leiarskap
5G og satellittdekning: Amerikanske operatørar heldt fram med å utvide rask mobildekning, til og med utanfor jorda. T-Mobile US kunngjorde ei stor utviding av si direkte-til-satellitt-teneste saman med SpaceX sin Starlink, som gjer det mogleg for vanlege smarttelefonar å koble seg til når dei er utanfor mobildekning [36]. Tenesta var først avgrensa til tekstmeldingar, men støttar no meldingstenester og kartappar i avsidesliggande område, der telefonane automatisk byter til satellittmodus. “Telefonen i lomma deira kan koble seg til verdsrommet… i praksis ein satellitt-telefon utan at ein treng å kjøpe ekstra utstyr,” forklarte T-Mobile-visepresident Jeff Giard [37]. Funksjonen, som er inkludert utan ekstra kostnad i nye abonnement, brukar eit nettverk av om lag 650 lågbanesatellittar og spesielle “satellittklare” modusar utvikla saman med Apple og Google [38] [39]. Konkurrenten AT&T følgjer ein liknande satellitt-til-eining-strategi gjennom samarbeid (med AST SpaceMobile), og den kanadiske operatøren Bell har nettopp bevist konseptet ved å ringe 4G-samtalar direkte via AST sin satellitt på uendra telefonar [40].
Regulatoriske omveltningar: Ein regjeringsnedstenging i USA som starta 1. oktober tvinga Federal Communications Commission (FCC) til å stanse dei fleste operasjonar, og sende om lag 88 % av dei tilsette i permisjon [41]. Rutinemessig lisensiering, utstyrsgodkjenningar og førebuing til spektrumauksjonar vart stoppa, sjølv om essensielle system (t.d. rapportering av 911-nedetid) heldt fram på nett [42]. Bransjeinnleveringar og fristar for kommentarar vart sette på vent under finansieringspausen [43]. Samstundes, sjølv om kortsiktig arbeid stoppa opp, la amerikanske styresmakter planar for langsiktig spektrumforvaltning: før nedstenginga sette FCC ein auksjon i 2026 for attverande mellombandsfrekvensar (AWS-3) og vurderer nye band som øvre 4 GHz og ubrukt 600 MHz for framtidig 5G/6G-bruk [44]. NTIA studerer òg spektrum mellom 1,6 GHz og 7 GHz for å omdisponere til mobil breiband [45]. Desse tiltaka har som mål å “sikre at styresmakter ikkje ulovleg kan blokkere 5G eller framtidige 6G-utbyggingar” og halde tritt med den aukande datatrafikken, sa FCC-kommissær Brendan Carr [46] [47].
Leiarskifte og strategi: I bedriftsnytt gjorde Verizon Communications eit overraskande leiarskifte 6. oktober, og utnemnde Dan Schulman – tidlegare administrerande direktør i PayPal og ein erfaren telekomleiar – som ny toppsjef [48]. Han tok over etter Hans Vestberg med umiddelbar verknad, sjølv om Vestberg blir verande til 2026 for å sikre ein smidig overgang og leie gjennomføringa av Verizons planlagde oppkjøp av Frontier Communications [49]. Verizons styre framheva Schulman si omfattande erfaring (han har tidlegare leia Virgin Mobile USA og AT&T si forbrukareining) og “handlekraft” for å retta operatøren inn mot økonomisk vekst og fleire kundar [50]. “Vi skal maksimere verdiforslaga våre, redusere kostnadene for å betene kundane og optimalisere kapitalbruken vår,” lova Schulman då han tok over [51]. Verizons siste resultat viste blanda prestasjonar – solide inntekter og overskot, men nedgang i postbetalte mobilsabonnement [52] – noko som understrekar behovet for ein ny strategi. Andre stader har amerikanske operatørar satsa på avanserte 5G-tenester: både Verizon og T-Mobile har starta kommersielle network slicing-tilbod for å gi bedriftskundar sin eigen dedikerte “del” av 5G, og utforskar 5G-Advanced-oppgraderingar som ei bru til framtidige 6G-tenester [53].
Nord-Amerika-utsikter: Trass i økonomiske utfordringar held regionen seg i front når det gjeld 5G-adopsjon, med høgaste databruk globalt (snitt 111 GB per brukar/månad) [54]. Bransjeforum som Verizons 6G-initiativ viser ein vilje til å liggje fremst i trådlaus innovasjon. Og som T-Mobile/SpaceX-samarbeidet viser, banar amerikanske operatørar veg for hybride nettverk som integrerer terrestriske og satellittbaserte system – ein modell som kan gi grunnleggjande tilkopling sjølv til dei mest avsidesliggjande delane av kontinentet [55] [56].
Latin-Amerika: 5G tek av midt i politiske initiativ
5G-utbyggingsplanar: Over heile Latin-Amerika akselererer operatørar utrullinga av 5G-nettverk og førebur seg på neste generasjons teknologi. Den meksikanske telekomgiganten América Móvil, som opererer over heile regionen (Claro, Telcel, osv.), har stadfesta at utviding av 5G-dekninga er ei topp prioritet inn i 2025 i sine største marknader [57] [58]. Selskapet har sett av milliardar i investeringar for å oppgradere nettverka, og konsernsjef Daniel Hajj peikar på ein “svært positiv trend” der kundar går frå kontantkort til meir verdifulle 5G-abonnement i land som Brasil og Colombia [59] [60]. Fleire land har no lansert 5G kommersielt – Brasil, Chile, Colombia, Peru og andre har halde spektrumauksjonar dei siste åra – medan nokre framleis er på terskelen. Costa Rica fekk overskrifter i år då dei aktiverte Mellom-Amerikas første sjølvstendige 5G-nettverk i samarbeid med Ericsson, som dekkjer 1 400 stader og 3,7 millionar menneske med tenester med ultralåg forseinking [61] [62]. Det seksårige prosjektet understrekar regionen sitt sprang inn i avansert 5G-infrastruktur, komplett med støtte for IoT, smart produksjon og fast trådlaus breiband for å nå ut til rurale område [63] [64].
Politikk og prisnivå: Latinamerikanske regjeringar tek òg grep for å auke digital inkludering. Særleg har Argentina fjerna luksusskatt på smarttelefonar, med mål om å gjere 4G/5G-einingar meir tilgjengelege for folk flest [65]. GSMA har rost tiltaket som eit førebilete for å redusere bruksforskjellen i utviklingsmarknader [66]. I Brasil fokuserer reguleringsstyresmakter og bransjeaktørar på å utvide 4G/5G-dekninga til det enorme innlandet og Amazonas-regionen gjennom deling av infrastruktur og insentiv. Brasils telekomregulator Anatel vurderer òg ein andre runde med 5G-frekvensauksjonar (inkludert attverande 3,5 GHz-frekvensar og millimeterbølgjeband) for å auke kapasiteten ytterlegare. Colombia og Peru har arbeidd med å rydde regulatoriske hinder og finansieringsplanar for å finansiere sine 5G-utbyggingar, etter nokre forseinkingar. Og for å styrke robustheita i nettilgangen, investerer Chile og andre land i nye undersjøiske fiberkablar (inkludert ein planlagt trans-Stillehavskabel til Asia) for å forsterke internettinfrastrukturen [67].
Regionale utfordringar: Mobilmarknaden i Latin-Amerika står framleis overfor utfordringar som relativt høge datakostnader og ujamn dekning på landsbygda. Om lag 40 % av befolkninga er framleis offline i regionen, ifølgje tal frå Verdsbanken og GSMA. For å bøte på dette samarbeider styresmaktene med multilaterale organ om program for digital opplæring og subsidierte tenester i låginntektsområde. Innføringa av satellittbreiband skjerpar òg konkurransen: SpaceX sin Starlink er no tilgjengeleg i land frå Mexico og Brasil til Chile, og tener ofte avsidesliggjande samfunn. I eit viktig steg har Panama og Brasil til og med starta pilotprosjekt for å integrere satellittdekning for katastrofehandtering og dekning av Amazonas-regnskogen. Alt i alt er telekomsektoren i Latin-Amerika på veg oppover – smarttelefonbruken og 4G/5G-adopsjonen aukar kvart kvartal – men framgangen er avhengig av den økonomiske situasjonen. Som ein regional leiar sa det: “5G-løftet her er enormt, men vi må sikre at ingen blir ståande att på reisa.” Det komande året vil vise kor raskt operatørane klarer å skalere opp 5G og samstundes halde tenestene rimelege for neste bølgje brukarar.
Europa: Konsolidering, spektrumauksjonar & teknologileiarskap
Samanslåingar og marknadsskala: Det europeiske telekomlandskapet såg ein aukande innsats for konsolidering og effektivitet. Bransjesjefar hevdar at den europeiske telekommarknaden – med dusinvis av mellomstore operatørar – må vekse for å kunne konkurrere globalt. «Europa har 41 operatørar med over 0,5 million kundar, mot berre 5 i USA,» påpeika Telefónica-sjef Marc Murtra, og oppmoda reguleringsstyresmaktene om å gjere det lettare å godkjenne samanslåingar [68]. Denne veka fekk vi eit døme på dette: Vodafone Group inngjekk ein avtale (saman med partnar Digi) om å kjøpe og dele opp Telekom Romania Mobile, landets tredje største operatør [69]. Vodafone tek over abonnementskundane og spektrum for om lag 30 millionar euro, medan Digi får kontantkortkundane, i ein transaksjon på totalt 70 millionar euro [70] [71]. Etter at rumenske styresmakter har godkjent avtalen, sa Vodafones sjef Margherita Della Valle at dette «styrkjer posisjonen vår i Romania» ved å tilføre skala og verdifulle spektrumressursar [72]. Fleire slike avtalar er venta, ettersom EU-gigantar i telekom pressar på for grensekryssande samanslåingar – eit merkbart skifte etter år med streng konkurranseregulering. Sjølv EU-kommisjonen har signalisert opning for «marknadsdriven restrukturering» for å fremje investeringar i 5G og fibernettverk.
Spektrum og 6G-planlegging: Europeiske reguleringsmyndigheiter har gått vidare med å frigjere nye frekvensar for avanserte mobiltjenester. I Storbritannia starta Ofcom denne månaden landets første auksjon av høgbands-millimeterbølgje (mmWave) spektrum for 5G [73] [74]. Heile 6,25 GHz med bandbreidde på tvers av 26 GHz- og 40 GHz-banda er tilgjengeleg – lisensar som skal mogleggje ultrarask 5G i tette bysentrum, stadionar og industrielle knutepunkt [75]. Ofcom har brukt det siste året på å rydde ut eksisterande aktørar (faste trådlause samband) og kontrollere bodgjevarar, og inntektene frå auksjonen (sjølv om dei er moderate samanlikna med mellombands-5G-auksjonar) vil bane veg for trådlaust gigabithastigheitstenester i 2026. Andre stader ser Europa framover mot 6G: EUs Radio Spectrum Policy Group skal kome med tilrådingar om ein skal tildele øvre 6 GHz-bandet til mobilbruk. Europeiske operatørar åtvarar om at forseinking på 6 GHz kan føre til at EU blir hengande etter USA (som har opna 6 GHz for Wi-Fi) og Kina (som har tildelt det til 5G/6G) [76] [77]. Eit brev frå 12 europeiske telekom-sjefar i mai oppmoda Brussel om å lisensiere heile 6 GHz-bandet til mobil for å “sikre Europas konkurranseevne” innan 6G [78] [79]. Med 6G-forsking i sterk vekst (forventningar om kommersiell 6G rundt 2030 [80]), er regionen oppteken av å ikkje gjenta tidlegare forseinkingar med spektrum.
Politisk støtte og innovasjon: Europeiske telekomleiarar understreka òg behovet for fornya teknologisk innovasjon frå kontinentet. På ZTE sitt globale toppmøte i Milano 6. oktober heldt tidlegare ITU-generalsekretær Zhao Houlin ei åtvaring til europeisk industri [81]. Han påpeikte at Europa i tidlegare tiår leia an i trådlause standardar (GSM vs. amerikansk CDMA), men at USA og Asia i dag leier innan område som KI og 5G-utvikling [82]. «Europa har eit stort tal dyktige ingeniørar og eit sterkt ønskje om å leie. Det er eit problem,» observerte Zhao om regionen si svekka stemme i teknologiverda [83]. Han oppmoda europeiske operatørar og leverandørar til å engasjere seg på nytt i globale innovasjonsinnsatsar, og åtvara om at verda ventar meir leiarskap frå Europa [84] [85]. EU-toppane deler dette synet: Europakommisjonen fremjar ein «Digitalt tiår»-plan som inkluderer ambisiøse mål for 5G-dekning (100 % av busette område innan 2030) og utforsking av terahertz-frekvensar for bruk etter 5G [86]. Det er òg snakk om eit mogleg Big Tech-nettverksgebyr i Europa – eit omstridd forslag om at teknologigigantar skal bidra til å finansiere telekominfrastruktur – noko regulatørane framleis diskuterer. På forbrukarsida held Europa fram med gradvis utfasing av gamle nettverk: dei fleste vesteuropeiske land har no stengt 3G-nettverk, og 2G-nedstengingar er tentativt planlagde innan utgangen av tiåret (med nokre, som Tyskland og Storbritannia, som siktar mot midten av 2020-åra) [87].
Utsikter i Europa: Europeiske teleselskap har nyleg sett ein liten auke i aksjekursane på håp om at lettare fusjonar og oppkjøp (M&A) og nye inntektsstraumar (som IoT og skytjenester) vil betre sektoren si framtid [88]. GSMA anslår at innan 2025 vil om lag to tredelar av Europas mobilsamband vere på 4G/5G, ettersom dei siste 3G-brukarane migrerer og 5G-innføringa veks jamt. Ledere som BT sin Philip Jansen framhevar den enorme økonomiske effekten av neste generasjons nettverk – potensielt “hundrevis av milliardar” i BNP-vekst frå 5G, fiber og IoT-applikasjonar [89]. Bodskapen er klar: med rette politiske rammer og vidare investeringar har Europa som mål å forbli ein nøkkelaktør i den globale telekomarenaen, sjølv om konkurransen frå USA og Asia tilspissar seg i 6G-æraen.
Asia: Rask utrulling av 5G, oppgraderingar og framtidsførebuing
India sitt store 5G-hopp: India signaliserte eit viktig milepæl i si telekom-sjølvstende. 5. oktober kunngjorde telekomminister Jyotiraditya Scindia at statlege BSNL sitt nye, eigenutvikla 4G-nettverk vil bli oppgradert til 5G innan 6–8 månader [90] [91]. «I løpet av dei neste seks til åtte månadene vil vi oppgradere desse 4G-tårna til 5G … og levere ende-til-ende 5G over heile India,» stadfesta Scindia på eit offentleg forum [92]. Denne raske oppgraderinga er mogleg fordi BSNL sitt 4G-infrastruktur – utvikla innanlands av eit TCS-leia konsortium – vart bygd 5G-klart. Det markerer Indias inntog i den eksklusive klubben av nasjonar med eigenutvikla 4G/5G-teknologi, eit poeng Scindia understreka ved å nemne at 4G tidlegare var dominert av berre fem selskap frå fire land [93]. Den indiske regjeringa har sterkt støtta BSNL som ein strategisk aktør for å utvide dekninga på landsbygda og fungere som ein «telekom-innovasjonskatalysator» [94]. Samstundes med BSNL sine planar, har den indiske regulatøren ferdigstilt planar for ein omfattande spektrumauksjon som dekkjer alt frå låge 600 MHz-band til mellom- og høgfrekvente 26 GHz-band [95] [96]. Merk at dette blir Indias første auksjon som inkluderer 6 GHz-bandet sett av til framtidige 5G/6G-tenester [97]. Ved å opne så mykje spektrum og til og med la verksemder by på frekvensar [98] [99], India håpar å setje fart på 5G-adopsjonen, som allereie er over 100 millionar brukarar berre eitt år etter lansering.Oppgraderingar i framveksande Asia: Over heile Asia går landa raskt fram for å modernisere netta sine. I Sri Lanka starta reguleringsstyresmaktene endeleg landets første nokon gong tildeling av 5G-spekter den 3. oktober [100]. Dei sende ut eit varsel om spektertildeling og planlegg å auksjonere ut frekvensar over om lag 40 dagar, med mål om å bli ferdige innan desember og få dei første 5G-tenestene i Sri Lanka i drift tidleg i 2026 [101]. Dette kjem etter fleire år med forseinkingar og vil gjere det mogleg for operatørane i landet å hoppe frå 4G til toppmoderne 5G, noko leiarane seier vil opne for nye appar frå smart landbruk til telehelse [102]. I Søraust-Asia har Malaysias U Mobile gått saman med Huawei for å starte eit 5.5G-innovasjonslaboratorium, og Thailand og Indonesia utvidar 5G-dekninga i bysentra medan dei ser mot 2026 for 6G-prøvar. Japan og Sør-Korea, som alt er leiande på 5G, har starta tidleg FoU på 6G; Japan har løyvd 66 milliardar yen til 6G-forsking og planlegg testanlegg innan 2025, medan koreanske operatørar har danna ein allianse for å utvikle 6G-teknologi med mål om 1 Tbps i fart. Sjølv i Afghanistan, som har ligge etter, har den største operatøren Roshan annonsert planar om å modernisere til 4G/5G i løpet av det neste året med utanlandske investeringar, noko som viser kor utbreidd satsinga på mobil breiband har blitt.
Midtausten på 5G-ekspress: (Sjå neste avsnitt)
Nettverksnedstengingar og kvalitet: Fleire asiatiske land legg også ned eldre nettverk for å frigjere spektrum. Israel (teknisk sett i Vest-Asia) fekk merksemd ved å erklære at dei vil slå heilt av 2G og 3G innan utgangen av 2025 [103] [104]. Denne aggressive tidslinja samsvarer med tiltak i Golflanda – til dømes avviklar Saudi-Arabia og Dei sameinte arabiske emirata 2G/3G til fordel for eit reint 4G/5G-miljø. Utfordringa er å sikre at ingen kundar (eller kritiske system) blir ståande utan samband; Israel pålegg alle attverande brukarar å oppgradere telefonane sine til VoLTE 4G innan 2026. Når det gjeld kvalitet, er nettverksoppleving framleis eit fokus i Asia: Nylege analysar viste at Sør-Korea, Taiwan og Japan leiar på 5G-nedlastingsfart (ofte 300+ Mbps), medan tett folkesette land som India og Filippinane arbeider for å auke kapasiteten for å betre fart og dekning. Asia held òg fram med å dominere innan 5G-abonnementsvolum – Kina åleine har over 1 milliard 5G-abonnement, og innan 2025 vil Asia-Stillehavsregionen stå for over halvparten av alle 5G-brukarar globalt, ifølgje GSMA-prognosar. Med store folkesetnader som kjem på nett, er operatørane i regionen svært medvitne om behovet for å utvide dekninga utanfor byane. Til dømes kunngjorde Indonesias Telkomsel denne veka eit prosjekt for å utvide 4G/5G til tusenvis av landsbyar på landsbygda i 2024 ved å bruke open RAN-teknologi og satellitt-backhaul. Hovudtemaet: Den asiatiske mobilindustrien rører seg raskt for å byggje ut 5G overalt og leggje grunnlaget for 6G, samstundes som dei prøver å sikre at ingen teknologigenerasjon etterlet befolkninga utan tilbod.
Midtausten: 5G-milepælar, utfasing av 2G/3G & satellittlenkjer
5G kjem endeleg til Tyrkia: Etter år med forseinkingar er Tyrkia – ein av dei siste store økonomiane utan kommersiell 5G – på randa av si 5G-utrulling. Regjeringa har stadfesta ein 5G-spektrumauksjon 16. oktober 2025 [105], der alle dei tre mobiloperatørane (Turkcell, Türk Telekom og Vodafone Turkey) får delta under eksisterande lisensar [106] [107]. På auksjon er 11 blokker med spektrum (til saman 400 MHz) på 700 MHz- og 3,5 GHz-banda, med ein minimum samla pris sett til om lag 2,1 milliardar dollar [108] [109]. Lisensvilkåra vil krevje at vinnarane lanserer 5G innan 1. april 2026 [110] – ein stram tidsfrist som speglar Ankaras hastverk med å ta att forspranget. Tyrkias noverande mobillisensar (2G/3G/“4.5G”) varer til 2029, så dei nye 5G-rettane vil overlappe og deretter gå inn i eit nytt regime som inkluderer inntektsdeling med staten [111]. Nyheita om auksjonen har skapt begeistring blant tyrkiske forbrukarar og bedrifter, som har følgt med på 5G-utrullingar andre stader. Naboland i Golfen som Dei sameinte arabiske emirata, Qatar og Saudi-Arabia har hatt 5G i over 3 år, så Tyrkia er ivrig etter å ikkje bli hengande etter i den framveksande 5G-økonomien (frå smarte byar til Industri 4.0).
Gulfen leiar an i nettverksoppgraderingar: Dei oljerike gulfstatane held fram med å presse grensene for mobilteknologi. Alle dei store operatørane i Gulfen (i Dei sameinte arabiske emirata, Saudi-Arabia, Qatar, Kuwait, Bahrain) har rulla ut omfattande 5G, og mange testar allereie 5G-Advanced (Release 18)-funksjonar som betre MIMO og tidlege brukstilfelle for nettverksslicing. Fleire gulfstatar er òg blant dei første som planlegg å stengje ned 2G-nettverk heilt i løpet av dei neste 1–2 åra. Dei sameinte arabiske emirata og Qatar har signalisert at 2G/GSM vert slått av innan 2026, og vil då berre satse på 4G/5G, medan Saudi-Arabia vil avvikle 3G i 2025 (etter å ha slått av 2G i 2022). Denne veka kunngjorde du i Dei sameinte arabiske emirata ei ny teneste: dei vart dei første i Midtausten til å mogleggjere direkte naudanrop frå 5G-smartklokker utan å trenge ein telefon, ein tryggleiksfunksjon som nyttar det avanserte 5G-nettverket og eSIM-teknologi [112]. Bruken av tilkopla bereeiningar og IoT er høg i Gulfen, så slike innovasjonar viser korleis operatørane marknadsfører 5G ikkje berre som raskare mobiltelefonar, men som ein mogleggjerar for nye økosystem av einingar.
Spydspiss-brukstilfelle: Eit oppsiktsvekkjande døme på 5G sitt potensial i helsesektoren kom frå Kuwait sin Zain. Tidleg i oktober avslørte Zain at dei hadde mogleggjort ein 12 000 km fjernoperasjon – ein lege i Kuwait utførte ein operasjon på ein pasient i Brasil via ei 80 Mbps ultralåg-latens 5G-tilkopling [113]. Denne verdsnyheita vart omtala av Zain sin administrerande direktør som eit “alvorleg steg mot ei blomstrande digital framtid,” og beviser at 5G si pålitelegheit kan støtte kritiske, sanntidsapplikasjonar over heile verda [114]. Prosedyren, som nytta robotkirurgiske verktøy styrt eksternt, vart mogleggjort av 5G si kombinasjon av høg bandbreidde og under 100 ms latens. Det understrekar korleis mellomaustlege operatørar ikkje berre rullar ut 5G, men nyttar det til dristige nye tenester (innan telemedisin, smart transport, AR/VR-turisme, osb.) for å skilje seg ut. I tillegg er regionen sine operatørar aktive i 6G-forskningssamarbeid (t.d. er Etisalat med i ei ITU 6G-fokusgruppe) og i å forme globale standardar, slik at Midtausten får ein plass ved bordet for neste trådlause generasjon.
Satellittilkobling og rekkevidde på landsbygda: Som andre stader tek telekomselskap i Midtausten i bruk satellittpartnerskap for å nå område der bakkedekning er upraktisk (ørkenvidder, skipsleier, avsidesliggande oljefelt). e& (Etisalat) frå Dei sameinte arabiske emirata har inngått samarbeid med Starlink for å tilby satellittbreibandspakkar som eit supplement til mobiltjenestene sine. I Saudi-Arabia har STC testa satellitt-IoT-tilkopling for overvaking av røyrleidningar. Og denne veka kunngjorde Rwanda (ofte inkludert i Midtausten/Afrika-diskusjonar grunna telekomforum) planar om å utvide Starlink-internett over heile landet, etter å ha gitt lisens til Starlink tidlegare i 2023 [115]. Rwanda rullar ut Starlink-sett på skular og helsesenter for å styrke tilkoplinga på landsbygda. Desse tiltaka speglar ein trend i heile Midtausten og Afrika: å integrere satellittar i låg jordbane som eit lag i nettet. Med Amazons Project Kuiper som skyt opp sine første satellittar og siktar mot global teneste innan slutten av 2025 [116], kan operatørar i Midtausten få fleire alternativ enn berre Starlink. Faktisk samarbeider Vodacom (del av Vodafone Group, aktiv i marknader som Egypt) alt med Amazon for etter kvart å bruke Kuiper sine LEO-satellittar for “forbetra 4G- og 5G-dekning” i Afrika [117]. Dei røffe terrenga og store ørkenområda i Midtausten gjer satellitt-backhaul til ei attraktiv løysing for å sikre at sjølv avsidesliggande samfunn og offshore-anlegg held seg tilkopla.
Afrika: Utviding av mobilt breiband og satellittambisjonar
Oppgradering av nettverk i framveksande marknader: Afrikanske telekomoperatørar og styresmakter tok viktige steg mot modernisering av nettverk og utviding av dekning. Ei merkbar utvikling kom frå Gambia, der regjeringa godkjende ei investering på 95 millionar dollar for å gjenopplive Gamcel, den statlege mobiltilbydaren [118]. Gamcel har hamna bak konkurrentane sine, og køyrer framleis på 2G/3G-teknologi. “Vi er den einaste operatøren som framleis er på 2G og 3G… Alle andre operatørar i denne marknaden har 4G eller 5G,” innrømte Gamcel-sjef Fatou Fatty, og understreka det akutte behovet for oppgradering [119]. Den nye finansieringa vil gjere det mogleg for Gamcel å oppgradere alle basestasjonane sine til 4G og 5G, slik at dei endeleg kjem på nivå med konkurrentane og kan tilby betre tenester til gambiske brukarar. På same måte er land som Nigeria, Kenya og Uganda i ulike fasar av å stenge ned 3G og utvide 4G/5G. Sør-Afrika – det mest avanserte marknaden på kontinentet – har lagt ein plan for å slå av 2G og 3G innan 2027, sjølv om styresmaktene der åtvarar om at rimelege 4G-telefonar må vere tilgjengelege for å unngå å auke det digitale skiljet [120]. For å møte dette har operatørane i Sør-Afrika introdusert smarttelefonar til under 20 dollar og brukar 2G-frekvensar til 4G for å redusere kostnadene per bit.
Fiber og tilkopling på bygda: Ut over mobilsignal, breibandsutbygging skjer via fiber i område som har dårleg dekning. Den 6. oktober kunngjorde Nokia og den sør-afrikanske internettleverandøren Fibertime eit prosjekt for å leggje fiber til 400 000 fleire heimar i sør-afrikanske townships og bygdesamfunn [121] [122]. Dette er del av Fibertime sitt større mål om å nå 2 millionar nye hushald innan 2028. Dei brukar innovative “semi-mobile” fibernettverk – i praksis trådlaus distribusjon av fiber-backhaul – for raskt å dekke låginntektsområde med opptil 950 Mbps internett [123] [124]. “Med støtte frå Nokia koplar vi no opp 1 200 hushald om dagen… med uavgrensa høghastigheitsinternett for så lite som 5 rand (≃$0,26) per dag,” sa Fibertime-sjef Danvig De Bruyn [125]. Brukarar kan betale med daglege verdikupongar i staden for kontraktar, ein tilnærming tilpassa afrikanske marknadstilhøve [126]. Sandy Motley i Nokia påpeika at “påliteleg breiband er avgjerande for levande samfunn… men altfor mange er framleis utan tilkopling på grunn av kvar dei bur,” og seier dei nye fiberløysingane skal endre dette [127]. Samstundes investerer afrikanske styresmakter i ryggradsinfrastruktur som nasjonale fiberlinjer og undersjøiske kablar (til dømes den nye 2Africa-undersjøiske kabelen rundt kontinentet) for å betre kapasiteten og redusere internettkostnadene.
Satellittinternett-konkurranse: Afrika blir ein testarena for satellittbaserte internett-tenester som kan nå avsidesliggande område. Elon Musk sitt Starlink-tilbod er allereie tilgjengeleg i Nigeria, Kenya, Rwanda og fleire land, og leverer høghastigheitsinternett via satellittskåler. No er Amazons Project Kuiper på veg, og minst eitt land posisjonerer seg for å dra nytte tidleg: Liberia. 6. oktober avslørte Liberias telekomregulator (LTA) at dei vurderer lisensreglane for å tillate nye satellittoperatørar som Kuiper å kome inn [128] [129]. Starlink blei først lansert i Liberia i januar og kostar om lag $40–50/månad pluss $390 for utstyr [130]. Ved å invitere Amazons konkurrent, håpar Liberia å presse prisane ned og betre tenestene gjennom konkurranse [131] [132]. Amerikanske styresmakter støttar initiativet – den lokale amerikanske ambassaden har lova støtte til Liberias digitale utvikling og samarbeid med Amazon [133]. «Å utvide utvalet av tenesteleverandørar gir liberianarar fleire val… vi er dedikerte til å modernisere rammeverket vårt for å gjere breiband meir tilgjengeleg for alle,» uttalte LTA [134]. Amazons Project Kuiper har som mål å setje ut 3 236 LEO-satellittar, med betatenester innan utgangen av 2025, retta mot skular, sjukehus og bedrifter i område utan tilkopling verda over [135]. Dersom Liberia gir lisens, kan landet bli eit banebrytande testtilfelle i Afrika for Kuiper. I mellomtida samarbeider sørafrikanske Vodacom (stor operatør i Afrika) allereie med Amazon for å etter kvart bruke Kuiper-satellittar til å utvide 4G/5G-dekgjennomsnitt i rurale delar av kontinentet [136] [137]. Den komande “romkappløpet” mellom leverandørar av satellittbreiband er venta å gi store fordelar for afrikanarar i spreiddbygde område, og i nokre tilfelle hoppe over behovet for tårn.
Utsikter: Telekomsektoren i Afrika er prega av høgt vekstpotensial – mobil internettbruk aukar med om lag 10 % år for år – men òg av store skilnader i tilgang. Den siste GSMA-rapporten peika på at berre om lag 28 % av innbyggjarane i Sub-Sahara-Afrika brukar mobil internett, sjølv om rundt 50 % er under eit mobilt breibandsignal [138] [139]. Pris (på utstyr og dataplanar) er framleis den største barrieren. Difor handlar mange av vekas nyhende, frå skattekutt på utstyr til rimeleg fiber og nye satellittløysingar, om kjernespørsmålet om pris. Som GSMA sin Badrinath understreka, gir det store sosiale og økonomiske gevinstar å kople dei som ikkje er på nett [140]. Det er forsiktig optimisme om at med vidare investeringar og ein kombinasjon av teknologiar (4G, 5G, fiber, satellitt), kan Afrika ta store steg mot å tette det digitale gapet det neste tiåret.
Oseania: Fokus på nettverksrobustheit og utviding
Naudrande stans utløyste tiltak: I Oseania understreka ei stor hending kor viktig påliteleg telekom-infrastruktur er. Australia sin Optus, den nest største operatøren, fekk ein lammande stans i naudanropstenestene i slutten av september som gjorde at folk ikkje fekk ringt 0-0-0 (Australias 911) på over 13 timar [141]. Tragisk nok fekk fleire som trong akutt hjelp ikkje kontakt; politiet knytte seinare minst tre dødsfall til stansen, inkludert eit spedbarn, noko som forsterka det offentlege raseriet [142]. Feilen oppstod under ei rutinemessig oppgradering av nettverksbrannmuren som gjekk gale [143]. Som svar måtte Optus-sjef Kelly Bayer Rosmarin (og morselskapet Singtel i Singapore) svare for seg overfor styresmaktene og sette i gang ein uavhengig gjennomgang av nettverkets robustheit [144]. “Vi vil samarbeide fullt ut med alle undersøkingar,” sa Optus, og bad om orsaking for “fullstendig uakseptabelt” samanbrot [145] [146]. Australske styresmakter har opna ei gransking og vurderer strengare reglar for rapportering av stansar og mogleg straff for operatørar som set kritiske tenester i fare. Denne veka måtte Optus, som eit førebyggjande tiltak, også raskt rette ein andre, kortare stans 7. oktober som igjen ramma nokre naudanrop i nokre timar [147]. Hendingane har ført til at australske telekomselskap styrkjer reservetenester og betrar kommunikasjonen med naudoperatørar. Det er ei alvorleg påminning i eit avansert marknad om at nettverksoppgraderingar må testast grundig for å unngå livstruande avbrot.
5G-utbygging og dekning i distrikta: På den positive sida held Australia og New Zealand fram med å utvide 5G-dekninga. Telstra (Australia) rapporterer at deira 5G-nettverk no når 85 % av befolkninga, inkludert mange regionale byar. Telstra og Optus brukar begge lågband-5G (600 MHz og 850 MHz) for å dekke større område, og den australske regjeringa sitt Mobile Black Spot Program er med på å finansiere nye tårn i distrikta, nokre av dei med 5G. I New Zealand har Spark og One NZ (Vodafone) lansert 5G i alle større byar og testar no 5G standalone-kjerner. Begge landa er òg tidlege brukarar av 5G mmWave for høgkapasitets-hotspots; denne veka vart det faktisk demonstrert 5G mmWave med 3 Gbps fart på Eden Park stadion i Auckland, NZ, som førebuing til framtidige arrangement. Ei anna utvikling er auka eSIM-bruk i Australia – Telstra har avslørt at dei no aktiverer opp til 1 000 eSIM-ar per dag, ettersom kundar tek i bruk innebygd SIM-teknologi for telefonar og wearables, delvis på grunn av tryggleik (vanskelegare å byte SIM om den blir stolen) [148]. Denne trenden vil gjere det enklare å bytte operatør og få fleire einingar (som smartklokker) på mobilnetta.
Konnektivitet på Stillehavsøyane: I det breiare Oseania-området får små øystatar i Stillehavet merksemd frå både mobil- og satellittoperatørar. Denne veka kunngjorde Vodafone Fiji at dei vil lansere 5G-tenester innan utgangen av 2025, noko som vil gjere Fiji til eit av dei første stillehavslanda med 5G. Likevel er satellitt avgjerande for mange øyar: selskap som Kacific leverer satellittinternett til Papua Ny-Guinea, Vanuatu og andre. Starlink utvidar òg i Stillehavet – dei har nyleg starta opp i Tonga og Cookøyane, noko som har forbetra internettfarten der dramatisk. Desse satellitttenestene bidreg til å sikre sårbare undersjøiske kablar som knyter saman øyane (og som kan bli brotne av jordskjelv). Australia og New Zealand, som regionale støttespelarar, finansierer prosjekt for å styrke telekom-robustheita i Stillehavet, inkludert reserve-satellittlenkjer og nye undersjøiske kablar til stader som Samoa.
Utsikter i Oseania: Dei to hovudprioritetane er nettverksrobustheit og 5G-utviding. Optus-saka har ført til ei regjeringsgjennomgang som truleg vil krevje strengare tryggingstiltak for naudkommunikasjon (kanskje krav om at operatørar må ha roamingavtalar eller batteribackup slik at samtalar kan gå gjennom sjølv om eitt nettverk fell ut). Samstundes førebur Australia seg på neste store spektrumsteg – ein auksjon av spektrum som eignar seg for 6G (som 3,7 GHz og 4,5 GHz-band) er på trappene, og forskingsinstitusjonar der er aktive i globale 6G-prøvar. Med relativt høg smarttelefonbruk og datatrafikk kan Oseania dra nytte av ny trådløysteknologi tidleg – så lenge pålitelegheita held tritt. Som ein australsk senator sa etter å ha kalla inn telekom-sjefar til parlamentet: “5G-innovasjon betyr lite om folk ikkje kan ringe naudnummer i ei krise. Vi treng både banebrytande teknologi og bunnsolid pålitelegheit.”
Kjelder: Nøkkelinformasjon er henta frå ei rekkje anerkjende telekom-nyheitsmedium, bransjerapportar og offisielle uttaler, inkludert Reuters [149] [150], Mobile World Live [151] [152], TelecomTV/Telecoms.com [153] [154], pressemeldingar frå styresmakter og operatørar, og GSMA sine offisielle rapportar [155]. Desse kjeldene gir eit heilskapleg bilete av dei siste utviklingane i det globale mobiløkosystemet per 6.–7. oktober 2025.
References
1. www.bez-kabli.pl, 2. www.bez-kabli.pl, 3. www.bez-kabli.pl, 4. www.bez-kabli.pl, 5. www.bez-kabli.pl, 6. www.bez-kabli.pl, 7. www.bez-kabli.pl, 8. www.bez-kabli.pl, 9. www.bez-kabli.pl, 10. www.bez-kabli.pl, 11. www.bez-kabli.pl, 12. www.mobileworldlive.com, 13. www.mobileworldlive.com, 14. www.mobileworldlive.com, 15. www.mobileworldlive.com, 16. www.bez-kabli.pl, 17. www.bez-kabli.pl, 18. www.bez-kabli.pl, 19. www.mobileworldlive.com, 20. www.mobileworldlive.com, 21. www.mobileworldlive.com, 22. www.mobileworldlive.com, 23. www.bez-kabli.pl, 24. www.bez-kabli.pl, 25. www.bez-kabli.pl, 26. www.bez-kabli.pl, 27. news.broadcastmediaafrica.com, 28. news.broadcastmediaafrica.com, 29. www.bez-kabli.pl, 30. www.bez-kabli.pl, 31. www.bez-kabli.pl, 32. www.bez-kabli.pl, 33. www.bez-kabli.pl, 34. www.bez-kabli.pl, 35. www.bez-kabli.pl, 36. www.bez-kabli.pl, 37. www.bez-kabli.pl, 38. www.reuters.com, 39. www.reuters.com, 40. www.bez-kabli.pl, 41. www.mondaq.com, 42. www.mondaq.com, 43. www.mondaq.com, 44. www.bez-kabli.pl, 45. www.bez-kabli.pl, 46. www.bez-kabli.pl, 47. www.bez-kabli.pl, 48. www.mobileworldlive.com, 49. www.mobileworldlive.com, 50. www.mobileworldlive.com, 51. www.mobileworldlive.com, 52. www.mobileworldlive.com, 53. www.bez-kabli.pl, 54. www.bez-kabli.pl, 55. www.reuters.com, 56. www.reuters.com, 57. www.reuters.com, 58. www.reuters.com, 59. www.reuters.com, 60. www.reuters.com, 61. www.rcrwireless.com, 62. www.rcrwireless.com, 63. www.rcrwireless.com, 64. www.rcrwireless.com, 65. www.mobileworldlive.com, 66. www.mobileworldlive.com, 67. bebeez.eu, 68. www.bez-kabli.pl, 69. www.bez-kabli.pl, 70. www.bez-kabli.pl, 71. www.bez-kabli.pl, 72. www.bez-kabli.pl, 73. www.bez-kabli.pl, 74. www.bez-kabli.pl, 75. www.bez-kabli.pl, 76. www.reuters.com, 77. www.reuters.com, 78. www.reuters.com, 79. www.reuters.com, 80. www.reuters.com, 81. www.mobileworldlive.com, 82. www.mobileworldlive.com, 83. www.mobileworldlive.com, 84. www.mobileworldlive.com, 85. www.mobileworldlive.com, 86. www.bez-kabli.pl, 87. www.bez-kabli.pl, 88. www.bez-kabli.pl, 89. www.bez-kabli.pl, 90. economictimes.indiatimes.com, 91. economictimes.indiatimes.com, 92. economictimes.indiatimes.com, 93. economictimes.indiatimes.com, 94. economictimes.indiatimes.com, 95. www.bez-kabli.pl, 96. www.bez-kabli.pl, 97. www.bez-kabli.pl, 98. www.bez-kabli.pl, 99. www.bez-kabli.pl, 100. www.bez-kabli.pl, 101. www.bez-kabli.pl, 102. www.bez-kabli.pl, 103. www.bez-kabli.pl, 104. www.bez-kabli.pl, 105. www.bez-kabli.pl, 106. www.bez-kabli.pl, 107. www.bez-kabli.pl, 108. www.bez-kabli.pl, 109. www.bez-kabli.pl, 110. www.bez-kabli.pl, 111. www.bez-kabli.pl, 112. www.bez-kabli.pl, 113. www.bez-kabli.pl, 114. www.bez-kabli.pl, 115. news.broadcastmediaafrica.com, 116. news.broadcastmediaafrica.com, 117. news.broadcastmediaafrica.com, 118. www.bez-kabli.pl, 119. www.bez-kabli.pl, 120. www.reuters.com, 121. www.telecoms.com, 122. www.telecoms.com, 123. www.telecoms.com, 124. www.telecoms.com, 125. www.telecoms.com, 126. www.telecoms.com, 127. www.telecoms.com, 128. news.broadcastmediaafrica.com, 129. news.broadcastmediaafrica.com, 130. news.broadcastmediaafrica.com, 131. news.broadcastmediaafrica.com, 132. news.broadcastmediaafrica.com, 133. news.broadcastmediaafrica.com, 134. news.broadcastmediaafrica.com, 135. news.broadcastmediaafrica.com, 136. news.broadcastmediaafrica.com, 137. news.broadcastmediaafrica.com, 138. www.bez-kabli.pl, 139. www.bez-kabli.pl, 140. www.bez-kabli.pl, 141. www.bez-kabli.pl, 142. www.reuters.com, 143. www.reuters.com, 144. www.bez-kabli.pl, 145. www.reuters.com, 146. www.bez-kabli.pl, 147. www.reuters.com, 148. www.whistleout.com.au, 149. www.reuters.com, 150. www.reuters.com, 151. www.mobileworldlive.com, 152. www.bez-kabli.pl, 153. www.bez-kabli.pl, 154. www.telecoms.com, 155. www.bez-kabli.pl
