- 5G Standalone landsdekkjande i USA: AT&T kunngjorde at deira 5G Standalone (SA)-nettverk no er rulla ut landsdekkjande, noko som markerer eit stort sprang for amerikansk mobilinfrastruktur [1]. Verizon ligg hakk i hæl med si eiga nesten-landsdekkjande 5G SA-utbygging, som allereie driv nye tenester som nettverkssnitt for naudetatar og forbetra videosamtalar [2] [3]. Ei bransjeundersøking viser at “ein kritisk masse byggjer seg opp bak 5G SA” globalt, og er klar til å utløyse neste bølgje av trådlaus innovasjon [4].
- Indias 5G-vekst og 6G-ambisjonar: På India Mobile Congress 2025 erklærte statsminister Narendra Modi at eit land som “ein gong sleit med 2G, har no 5G i nesten alle distrikt,” og framheva Indias raske utbygging [5]. Reliance Jio brukte arrangementet til å avduke ein eigenutvikla 6G-plattform – inkludert avanserte MIMO-radioar, intelligente overflater og satellittintegrasjon – i tråd med Indias Bharat 6G-visjon [6] [7]. Jio sine 6G-prototypar siktar mot 10× kapasitet og ultralåg forseinking, medan operatøren posisjonerer seg for å leie neste generasjons nettverk [8] [9].
- Globale 6G-forskningsmilepælar: Utanom India gir telekomleiarar ein forsmak på 6G-moglegheiter. China Mobile rapporterte 6G-testfartar opp til 280 Gbps over eksperimentelle nettverk (14× raskare enn 5G sitt teoretiske tak), og ser for seg full kommersiell 6G på 2030-talet [10] [11]. Bransjegrupper som 5G Americas har publisert nye veikart for AI-drevne, sjølvstyrande nettverk for å leggje grunnlaget for 6G [12]. Desse tiltaka viser eit verdsomspennande kappløp mot 6G, sjølv om 5G-utbygginga held fram med å vekse.
- Satellitt-mobil konvergens akselererer: I ein historisk første har spanske Sateliot gjennomført ein direkte 5G IoT-tilkopling frå ein lågbanesatellitt til ein vanleg mobiltelefon, og viser at terrestriske IoT-einingar kan kople seg til satellittnettverk utan maskinvareendringar [13] [14]. “Vi står overfor ein teknologisk…milepæl, samanliknbar med Starlink si første telefonkopling, og som viser at Europa òg kan leie demokratiseringa av tilkopling frå verdsrommet,” sa Sateliot-sjefen Jaume Sanpera [15]. Likeins i Afrika har Airtel og OneWeb (Eutelsat) lukkast med å sende høghastigheitsinternett til eit tog i fart over 669 km med avsidesliggjande terreng – ein regional første, som gjer 100 Mbps-teneste mogleg i område utan bakke-dekning [16] [17].
- Store avtalar mellom store operatørar og satellittselskap: Amerikanske operatørar kappløper om å tilby satellitt-teneste direkte til eining (D2D). Verizon har signert ein bindande avtale med AST SpaceMobile for å starte integrering av satellittforbinding for sine mobilkundar innan 2026 [18]. Verizon vil nytte AST sitt lågbanenettverk på 850 MHz-bandet slik at brukarar held seg tilkopla “uansett kvar dei er – frå turstiar til bysentrum” sjølv utanfor mobildekning [19] [20]. Dette byggjer vidare på Verizons investering på 100 millionar dollar i AST og følgjer etter vellukka testar, som til dømes ein telefonsamtale formidla via satellitt [21] [22]. Konkurrenten T-Mobile er ikkje langt bak – dei har sin eigen D2D-avtale med SpaceX Starlink for tekstdekning, noko som varslar at satellitt-til-telefon-tenester vil bli ein standardfunksjon i åra som kjem [23].
- Telekominfrastruktur aukar kraftig: Investeringa i utbygging av nettverk held seg høg på tvers av kontinent. I Brasil har tårnselskapet IHS Brasil signert ein avtale med operatøren TIM om å byggje opp til 3 000 nye mobilstasjonar, og utvidar 4G/5G-dekninga til fleire regionar [24] [25]. I Storbritannia har Boldyn Networks nådd ein milepæl ved å installere over 200 småcelle-antenner over heile London for å tette igjen 5G-dekninga i byen (ved å bruke lyktestolpar, underjordiske kanalar og andre byressursar) – med samarbeid for å utvide desse mini-tårna til alle dei store operatørane [26] [27]. Desse prosjekta viser ein global innsats for å styrkje mobil breibandstilgang og kvalitet med ny infrastruktur, frå tette bynettverk til tårn på landsbygda.
- Spektrumauksjonar og oppdateringar i politikken: Oktober 2025 såg ein stor aktivitet med tildeling av spektrum for å fremje vekst i mobil breiband. Indonesia starta ein auksjon av 1,4 GHz-bandet (80 MHz) for å betre tilgangen til rimeleg trådlaus internett – tre kvalifiserte bodgjevarar, inkludert Telkom Indonesia, skal konkurrere om lisensar i ein e-auksjon 13. oktober [28] [29]. Tyrkia skal halde si etterlengta 5G-spektrumauksjon 16. oktober, der 11 frekvensblokker (700 MHz og 3,5 GHz) vert tilbydde, og målet er å samle inn minst 2,1 milliardar dollar før ein 5G-lansering i 2026 [30] [31]. I Storbritannia har reguleringsstyresmaktene stadfesta at alle fire mobiloperatørane (EE, Vodafone–Three og VMO2) er godkjende til å by i denne månadens auksjon av mmWave 26/40 GHz-lisensar, som vil frigje 5,4 GHz med høgbandspektrum for 5G i dusinvis av byar [32] [33]. Samstundes i Washington har amerikanske lovgjevarar fornya FCC si spektrumauksjonsfullmakt til 2034 – etter eit opphald – og pålagt identifisering av 800 MHz nytt mellombandspektrum for 5G/6G, for å sikre at USA held seg i tet i den globale spektrumkappløpet [34].
- Abonnent- og marknadstrendar: Framveksande marknader synte bemerkelsesverdig vekst i tilkopling. Indias statlege BSNL, som lenge har ligge etter på 4G, overraska analytikarar ved å leggje til rekordhøge 1,4 millionar mobilabonnentar i august, og overgjekk til og med den private konkurrenten Airtel [35]. Denne auken blir tilskriven BSNL si nyleg utvida 4G-dekning og billegare dataplanar, som lokka prisbevisste brukarar etter at konkurrentane slutta å tilby sine innstegspakkar [36] [37]. På bransjenivå nærmar Indias mobilbrukarbase seg 1 milliard, og den totale trådlause teletettleiken steig til 82,3 % med jamn auke i rurale område [38]. Globalt investerer operatørar òg i fast trådlaus og fiber: Verizon i USA er i ferd med å sluttføre eit oppkjøp av Frontier Communications for 20 milliardar dollar for å utvide sitt fiberbreibandstilbod [39], noko som viser korleis teleselskapa ser heimeinternett som ein nøkkel i mobilbreibandsøkosystemet.
- Samaneslåingar, oppkjøp og partnarskap: Telekomsektoren held fram med å konsolidere og samarbeide over heile verda. I Europa har reguleringsstyresmaktene formelt godkjent samanslåinga mellom Vodafone UK og Three UK til 15 milliardar pund, noko som skapar landets største mobiloperatør [40]. Avtalen – godkjend av Storbritannias konkurransemyndigheit med vilkår [41] – blir sett på som ein milepæl, då han tillèt ei samanslåing frå fire til tre operatørar mot lovnader om store 5G-investeringar framfor kortsiktige priskutt [42] [43]. I Asia har Pakistans hovudoperatør PTCL (delvis eigd av Etisalat) fått løyve til å kjøpe Telenor si lokale dotterverksemd, noko som markerer ei stor konsolidering i det pakistanske mobilmarknaden [44]. Og i Midtausten har den emiratarabiske operatøren e& (Etisalat) inngått nye teknologipartnarskap – frå ein treårig avtale med Ericsson om å oppgradere 5G-nettverket sitt med 5G-Advanced-funksjonar og energieffektivt utstyr [45] [46], til eit samarbeid med Honeywell for å levere 5G- og AI-drevne løysingar for småbedrifter, der dei nyttar e& sitt nettverk og Honeywell si industriteknologi [47] [48]. Desse tiltaka viser korleis telekomselskap går saman for å utvide dekninga, kutte kostnader og tilby nye tenester.
Det globale telekomlandskapet: 8.–9. oktober 2025
Neste nivå for 5G: Frittståande nettverk og meir
Tidleg i oktober 2025 tok 5G Standalone-teknologi store steg på fleire kontinent. I USA var AT&Ts kunngjering av ei landsdekkjande 5G SA-utrulling ei stor nyheit [49]. Denne oppgraderinga betyr at AT&T-kundar med nyare telefonar (t.d. iPhone 13 eller nyare) i aukande grad vil vere kopla til eit reint 5G-kjernenettverk, utan noko 4G/LTE i botn [50]. Fordelen? Lågare forseinking (latency) og avanserte funksjonar som nettverksslicing – noko konkurrenten Verizon alt har byrja å tilby prioriterte brukarar (førsterespondentar og brukarar med forbetra videosamtalar) på sitt nesten fullførte 5G SA-nettverk [51]. Verizon seier at det “store fleirtalet” av 5G-telefonar på deira nettverk no koplar seg til rein 5G dei fleste stader [52]. Desse utrullingane minkar forspranget til T-Mobile, som var først ute med 5G SA i USA og visstnok vurderer å fase ut noko 4G for å bruke spektrumet til 5G [53].
Analytikarar peikar på at det at alle tre landsdekkjande operatørane køyrer 5G Standalone markerer eit vendepunkt. “Å setje eit offisielt merke for landsdekkjande 5G SA viser operatøren sin tillit til teknologiens modenheit og evne til å skalere,” sa Gabriel Brown i Omdia [54]. Ei nyleg bransjeundersøking frå Heavy Reading/Omdia stadfestar denne utviklinga: “det byggjer seg opp ein kritisk masse bak 5G SA som vil låse opp innovasjon i det breiare økosystemet for mobilt nettverkstenester,” sa Brown om funna [55]. I praksis opnar rein 5G døra for fleire IoT-einingar, neste generasjons utvida røynd (augmented reality), og andre tenester som treng dedikerte nettverksslices eller ultralåg forseinking. Sjølv mellomsegmentet tener på det: AT&T peika på at deira 5G RedCap (Reduced Capability)-teknologi – ein forenkla 5G-modus for wearables og sensorar – no når 250 millionar POPs, og støttar einingar som dei nyaste Apple Watch på 5G-kjernenettverk [56]. Kort sagt: fullverdig 5G (utan LTE-ankre) er raskt i ferd med å bli den nye normalen i leiande marknader.
Asia: Frå 5G-allsidighet til 6G i horisonten Asia opplevde sine eigne sprang i denne perioden. I India nådde spenninga eit høgdepunkt på 2025 India Mobile Congress (IMC) i New Delhi – no omtalt som Asias største teknologiske og telekom-hending. Ved opninga av konferansen understreka statsminister Narendra Modi kor langt Indias nettverk har kome på kort tid. «Landet som ein gong sleit med 2G har no 5G i nesten alle distrikt,» proklamerte Modi, og peika på at kritikarar som tidlegare gjorde narr av «Make in India»-initiativa no kan sjå konkrete resultat innan telekom [57]. Faktisk lanserte India 5G for litt over eit år sidan, men 5G-signala dekkjer no nesten alle Indias 700+ distrikt [58]. Denne raske utrullinga – leia av Jio og Bharti Airtel – betyr at hundrevis av millionar indarar opplever mobilt breiband med fiberliknande hastigheit, for mange for aller første gong. Modi peika òg på Indias framsteg mot sjølvforsyning: ein fullstendig Made-in-India 4G-nettverksstakk er allereie i bruk (i BSNL sitt nettverk), og ein eigenutvikla 5G-stakk er under arbeid [59] [60].Endå meir framtidsretta brukte indiske selskap IMC 2025 til å vise fram 6G-ambisjonar. Marknadsleiaren Reliance Jio stal showet ved å avduke sin prototype av 6G-teknologistakken – ein tidleg kikk på korleis neste generasjon trådlaus teknologi kan sjå ut [61] [62]. Jio sin demonstrasjon inkluderte eit “gigantisk MIMO” 6G-antennearray med 1 024 element som kan levere 10× kapasiteten og 8–10× høgare gjennomstrøyming enn dagens Massive MIMO-radioar [63]. Dei viste òg fram intelligente reflekterande flater for signalforsking, og integrasjon av satellittnettverk for verkeleg allstadig dekning [64] [65]. “I tråd med statsministeren sin Bharat 6G-visjon 2030, avdukar vi dei viktigaste pilarane i vår eigenutvikla 6G-stakk,” sa Jio sin senior VP Aayush Bhatnagar [66]. Bodskapen var klar: India vil ikkje berre forbruke neste generasjons teknologi, men vere med å definere han. Den indiske regjeringa har til og med sett seg som mål å ta 10 % av dei globale 6G-patenta dei komande åra [67] – eit ambisiøst mål medan nasjonar kjempar om leiarskap innan 6G-standardar.Andre stader i Asia er forsking og politisk grunnarbeid for 6G godt i gang. I Kina, som allereie driv verdas største 5G-nettverk (over 2,4 millionar basestasjonar) [68], investerer operatørar og teknologiselskap tungt i 6G-forsking og utvikling. Denne sommaren rapporterte China Mobile om eit gjennombrot, der dei oppnådde 280 Gbps trådlaus overføring på eit prøve-6G-system [69]. Slike hastigheiter – tilsvarande å laste ned ei 50 GB-fil på under 2 sekund [70] – er langt over 5G sine evner og peikar mot bruk som holografisk kommunikasjon og verkeleg sanntids skybasert KI. Kina har til og med etablert småskala 6G-testnettverk (10 stader) for å eksperimentere med desse teknologiane [71]. Japan og Sør-Korea pressar òg på med 6G-forsking, der Japans NTT og amerikanske Keysight nyleg hevda ein terahertz trådlaus rekord på vegen mot 6G [72]. Sjølv om full utrulling av 6G ligg eit tiår fram i tid (dei fleste ekspertar anslår rundt 2030–2035), er kappløpet i gang no – og aktørar i Asia og Stillehavsregionen har tenkt å vere i front.
Satellittar blir med i nettet – ein ny æra for tilkopling
Ei av dei mest spennande globale utviklingane mot slutten av 2025 er samansmeltinga av satellittkommunikasjon med mobilnett. Dei siste to dagane har det vore konkrete framsteg på dette området, og “ingen dekning”-soner blir i aukande grad ei sak for fortida.
I Europa kunngjorde Barcelona-baserte oppstartsselskapet Sateliot ein banebrytande prestasjon: dei gjennomførte verdas første direkte 5G IoT-overføring via satellitt [73] [74]. Ved å bruke ein standard, hyllevare cellulær IoT-modul på bakken, klarte Sateliot sin LEO (lågbanesatellitt) å sende og motta data utan noko spesiell satellitt-telefon eller antenne på eininga. I testen kopla ein liten Nordic Semiconductor radiobrikke i eit avsidesliggande område seg rett og slett til satellitten over, akkurat som om den skulle roame til ein mobilmast – og beviste dermed konseptet om saumlaus interoperabilitet mellom jordbaserte og rombaserte nettverk [75] [76]. Dette er stort for Internet of Things-utrullingar: det betyr at i nær framtid kan sporingseiningar, sensorar og smarte einingar fungere kor som helst på planeten, og bytte til satellittforbindelse når dei er utanfor mobildekning. Sateliot sin administrerande direktør samanlikna det med SpaceX Starlink sin tidlegare demo med T-Mobile (å kople ein telefon til ein satellitt), og kalla det eit “teknologisk, kommersielt og strategisk milepæl” som viser at Europa òg kan leie innan “forbindelse frå verdsrommet” [77]. Analytikarar peiker på at det no kjem ein straum av slike ‘direkte-til-eining’ satellittinitiativ – frå store namn som SpaceX, AST SpaceMobile og Apple, til mindre aktørar som Lynk og Omnispace – alle konkurrerer om å utvide mobilsignal utover jordas infrastruktur.I Nord-Amerika flyttar satellittpartnerskap ut frå laboratoriet og inn i kontraktar. Den 8. oktober signerte Verizon – ein av dei største mobiloperatørane i USA – ein endeleg avtale med Texas-baserte AST SpaceMobile om å byrje å tilby satellittbasert tilkopling til Verizon-brukarar innan slutten av 2026 [78]. Planen er å integrere AST sitt BlueWalker-satellittnettverk med Verizons jordbaserte mobilnett på operatøren sitt 850 MHz-spektrum [79]. Enkelt sagt kan Verizon-kundar i framtida oppleve at telefonane deira automatisk koplar seg til ein satellitt for tale og data dersom dei er utanfor dekning (på fjelltur, båttur, i katastrofeområde, osb.), ved å bruke det vanlege mobilfrekvensområdet. Denne avtalen byggjer vidare på Verizons første strategiske samarbeid med AST frå 2024, der Verizon allereie hadde investert 100 millionar dollar for ein minoritetspost [80]. Viktig er det òg at Verizon og AST tidlegare i år beviste konseptet ved å gjennomføre ein tovegssamtale: ein vanleg smarttelefon i Texas kopla seg direkte til AST sin testsatellitt (“BlueWalker 3”) og sende signal til ein telefon i New Jersey via Verizons nettverk [81]. Etter slike milepælar påpeikte Verizons visepresident for avansert teknologi at dette “nye paradigmet for tilkopling” vil hjelpe til å “løyse ut det fulle potensialet i den digitale tidsalderen” ved bokstaveleg talt å fylle dekningstomrom [82]. Verizons trekk er òg eit forsvarstiltak – konkurrenten T-Mobile US har eit høgprofilert samarbeid med SpaceX sin Starlink for å mogleggjere tekstmeldingar via satellitt (og etter kvart samtalar/data) ved bruk av T-Mobile sitt PCS-spektrum. Med begge dei største operatørane på veg ut i bane, kan amerikanarar vente at telefonane deira får satellittbackup dei komande åra utan behov for spesialutstyr. Og utanfor USA er trenden global: i Japan, Australia, Afrika og andre stader kunngjer operatørar liknande satellitt-til-mobil-tenester i samarbeid med satellittleverandørar, og varslar ei verkeleg verddekkjande dekning-tid.
Sjølv for større tilkoplingar viser satellittar seg å vere verdifulle. I Afrika, der store rurale område manglar fiber eller mobilmaster, har OneWeb sine lågbanesatellittar (no under Eutelsat) gått saman med Airtel Africa for å levere breiband til tog [83]. I ein test over 669 km heldt eit tog som kryssa avsidesliggande område ein stabil ~100 Mbps internettforbindelse via satellitt heile vegen [84] [85] – nok til Wi-Fi om bord, IoT-overvaking, til og med strøyming. Airtel kalla det eit “historisk gjennombrot” og planlegg å utvide slik satellittilkopling til Nigeria, Den demokratiske republikken Kongo, Gabon, Madagaskar, Zambia og fleire, for å bringe internett til vanskeleg tilgjengelege samfunn og næringar [86]. I månadene som kjem, kan ein vente å sjå fleire hybride nettverk der bakkebasert infrastruktur blir supplert av satellittar – som i praksis utslettar daude soner for både folk og maskiner.Spektrum og regulering: Drivstoffet for breibandsutviding
Rask vekst i mobil databruk – og nye aktørar som 5G fast trådlaus og private nettverk – gjer at styresmaktene frigjer meir trådlaust spektrum. Den siste veka har det vore fleire viktige spektrumstildelingar på ulike kontinent:
- Storbritannia: Ofcom (den britiske regulatøren) har bekrefta at alle dei store mobiloperatørane får delta i mmWave-auksjonen i oktober 2025, som vil frigje høgfrekvente band på 26 GHz og 40 GHz for 5G [87] [88]. Auksjonen vil tilby 68 lokale lisensar i tette byområde – hovudsakleg store byar i England pluss nokre stader i Skottland, Wales og Nord-Irland – der ultrarask millimeterbølge-5G kan takast i bruk [89]. Det er verdt å merke seg at Ofcom venta med å fastsetje tidspunkt for denne auksjonen til det var fatta ei avgjerd om den pågåande Vodafone–Three UK-samanslåinga [90]. No som samanslåinga er godkjend (meir om det nedanfor), går Ofcom vidare slik at tenester som multi-gigabit trådlaus breiband eller industriell 5G i bysentrum kan ta i bruk desse nye frekvensane. Den britiske auksjonsmodellen deler spekteret i blokker på 200 MHz og set minsteprisar (~£2 millionar per blokk i 26 GHz) [91] [92]. Sjølv om mmWave har kortare rekkevidde, kan det levere enorm kapasitet i hotspotar – tenk stadionar, bytorg eller fast trådlaus tilgang som konkurrerer med fiber.
- Tyrkia: Etter år med utsetjing har Tyrkia offisielt fastsett sin første 5G-spektrumauksjon til 16. oktober 2025 [93] [94]. Regjeringa vil auksjonere bort 11 frekvenspakker (til saman 400 MHz) i 700 MHz- og 3,5 GHz-banda, med mål om minst 2,1 milliardar dollar i bod [95] [96]. Dei tre operatørane i Tyrkia (Turkcell, Vodafone TR og Türk Telekom) er alle venta å delta. Planen er å lansere kommersiell 5G innan april 2026 etter at lisensane er tildelt [97] [98]. Myndigheitene koplar auksjonen med politikk for å styrke den lokale telekomindustrien – og krev at bodgjevarane investerer i lokalprodusert 5G-utstyr som del av utbygginga [99]. Denne “lokalinnhalds”-regelen har som mål å utvikle teknologisektoren i Tyrkia og redusere avhengigheita av utanlandske leverandørar [100] [101]. Med 5G-testar allereie gjennomførte på flyplassen i Istanbul og andre stader, understrekar tyrkiske styresmakter at landsdekkjande 5G vil gi ti gonger raskare mobilt internett og støtte nye digitale næringar [102]. Det er eit viktig steg for ein nasjon med 85 millionar innbyggjarar som til no berre har hatt 4G-marknad.
- Indonesia: I Asias fjerde mest folkerike land kunngjorde kommunikasjonsdepartementet ein komande auksjon for 1,4 GHz-bandet (1427–1518 MHz) som skal brukast til 4G/5G breibandstenester [103] [104]. Bodrunden opnar 13. oktober 2025 via ein elektronisk auksjonsplattform [105]. Etter ein innleiande interessetilbakemelding søkte sju operatørar og tre kvalifiserte til bodfasen: éin er Telkom Indonesia (det statlege teleselskapet), og to er mindre operatørar (Eka Mas Republik og Telemedia) [106]. Dette mellomfrekvensbandet vil hjelpe Indonesia å utvide internettdekninga “til meir overkommelege prisar” og betre kapasiteten, særleg for fast trådlaust breiband til heimar [107]. Regjeringa legg vekt på rettferdige og transparente prosessar, og vil krevje at vinnarane oppfyller utbyggingsforpliktingar for å sikre at spekteret blir godt utnytta [108]. Den indonesiske mobilmarknaden er enorm (270+ millionar menneske) men utviklar framleis 5G; nytt spekter i band som 1,4 GHz kan auke både kapasiteten i byane og dekninga på landsbygda på grunn av kombinasjonen av rekkevidde og bandbreidde.
- USA: På det regulatoriske området løyste amerikanske lovgjevarar eit nøkkelspørsmål ved å forlenge FCC si utløpte spektrum-auksjonsfullmakt heilt fram til 2034 [109]. Kongressen hadde tidlegare latt FCC sitt auksjonsmandat gå ut, noko som stoppa nye spektrumsal. Fornyinga – vedteken i slutten av september og debattert av politikkekspertar inn i oktober – gir ikkje berre ny auksjonsfullmakt, men pålegg òg FCC/NTIA å identifisere minst 800 MHz med ny midtbandspektrum for auksjonering dei komande åra [110]. Dette er viktig: midtbandspektrum (som 3–7 GHz) er ettertrakta for balansert 5G-dekning og kapasitet, og amerikanske operatørar er svoltne på meir for å halde tritt med globale konkurrentar. Politikken byr på utfordringar, sidan mykje av dette spekteret i dag blir brukt av føderale etatar (t.d. militæret, satellitt, vêrtenester). Å flytte desse brukarane “vil krevje reelle insentiv” (dvs. finansiering) for å relokalisere dei [111]. Likevel vart tiltaket ønskt velkomen av bransjen. Ein analytikar peika på at det er “ein grunnleggjande test” for å frigjere store samanhengande blokker for 5G og etter kvart 6G [112] – elles kan USA hamne bakpå. Ekspertar peika òg på at skiljet mellom satellitt- og bakkespektrum blir meir uklart: til og med Starlink bydde i ein nyleg FCC-auksjon på frekvensar, noko som viser ei “konvergens…som gjer spektrum meir til ein vare” på tvers av mobil, fast og satellittbruk [113]. Oppsummert: USA gjer seg klar for nye auksjonar (truleg i 2026) som vil forme 5G/6G-landa sitt landskap, og det blir antyda at satellittar kan delta i spektrumsmarknader som tradisjonelt har vore dominert av teleselskapa.
Marknadsrørsler: Fusjonar, vekst og partnarskap
Telekombransjen si forretningsside var like dynamisk i denne perioden, med store fusjonar på veg og nye partnarskap inngått:
Konsolidering i Europa: I Storbritannia har reguleringsmyndigheitene gitt endeleg godkjenning til den lenge venta Vodafone–Three UK-samanslåinga, ein avtale verdt 19 milliardar dollar som vil slå saman den tredje og fjerde største mobiloperatøren til ein storaktør med om lag 28 millionar kundar [114] [115]. Konkurranse- og marknadstilsynet (CMA) godkjende samanslåinga etter å ha akseptert ei rekkje «åtferdsforpliktingar» – lovnader frå selskapa om å investere over 11 milliardar pund i 5G-utbygging og ikkje auke prisane urimeleg mykje på ti år [116] [117]. Dette markerer eit skifte i konkurransepolitikken; tradisjonelt har europeiske reguleringsstyresmakter berre tillate 4-til-3-mobilfusjonar med strenge vilkår som å spinne av ein ny konkurrent, men den britiske godkjenninga med hovudsakleg åtferdsløfte speglar ein ny pragmatisme som favoriserer investering i infrastruktur [118] [119]. Analytikarar kalla det eit «pragmatisk utfall», og peika på korleis den britiske regjeringa ønskte at reguleringsstyresmaktene skulle prioritere vekst og 5G-dekning [120] [121]. Den nysamanslåtte Vodafone-Three-eininga (som vil vere 51 % eigd av Vodafone) er venta å byggje fleire basestasjonar og auke 5G-dekninga til 99 % av befolkninga innan 2034, som lova. Likevel reduserer dette talet på mobilnettoperatørar i Storbritannia til tre, noko enkelte forbrukargrupper fryktar kan bety mindre konkurranse på sikt. Avtalen skal etter planen formelt gjennomførast i første halvdel av 2025, med integrering i etterkant [122] [123].
M&A i framveksande marknader: I Pakistan er ein merkbar fusjon òg på gang. Statseigde PTCL (Pakistan Telecommunication Co.) har fått grønt lys frå konkurransemyndigheitene til å kjøpe opp Telenor Pakistan, ein stor mobiltilbydar [124]. Telenor (eit norsk konsern) har sett etter å trekkje seg ut av vanskelege marknader som Pakistan, og PTCL – saman med truleg finansiering frå e&/Etisalat – har gått inn for å konsolidere. Godkjenninga tyder på at Pakistan òg vil sjå at marknaden går frå fire til tre mobiloperatørar, avhengig av endelege avtalar. På same måte, i Afrika, har den panafrikanske operatøren Airtel og franske Orange vore rykta å vurdere fusjonar eller byte av eigedelar i visse land (sjølv om ingenting er offisielt denne veka). Den overordna trenden er at teleselskapa slår seg saman for å oppnå storleik til store 5G-investeringar.
Omveltningar i amerikanske selskap: Leiarskifte understreka presset telekom-gigantane står overfor. Verizon kunngjorde at konsernsjef Hans Vestberg går av med umiddelbar verknad (går over i ei rådgjevande rolle for styret), og utnemnde Dan Schulman – tidlegare toppsjef i PayPal – som ny konsernsjef [125] [126]. Schulman er ikkje heilt utan telekom-erfaring; han leia AT&T si forbrukaravdeling for mobil på 1990-talet og grunnla Virgin Mobile USA, men er mest kjend frå fintech-bransjen. Det overraskande valet (og Vestberg sitt brå farvel etter 5 år) kjem medan Verizon slit med kundetap og store 5G-investeringar. Kundebasen for mobil har minka (nett −9 000 mobilabonnentar førre kvartal, medan AT&T og T-Mobile auka) [127]. Vestberg sitt ettermæle inkluderer Verizons $53 milliardar C-band spektrum-kjøp [128] og eit ventande oppkjøp av Frontier sitt fibernett for $20 milliardar for å styrke heimeinternett [129]. Men investorane var utolmodige etter endring: Verizon-aksjen steig på rykte om leiarskifte, men fall då det vart stadfesta (ned ~5 % etter kunngjeringa) [130]. Styret sitt bodskap er at Verizon treng nye strategiar for å vinne tilbake vekst og “auke kundefokuset” under Schulman [131]. Merk at dette var det andre store amerikanske telekom-sjefskiftet på like mange veker – T-Mobile US avslørte at toppsjef Mike Sievert gir stafettpinnen vidare til COO Srini Gopalan 1. november [132]. Gopalan kjem frå morselskapet Deutsche Telekom si europeiske avdeling. Med to av dei “store tre” operatørane i leiarskifte og strategiomlegging, er det tydeleg at det amerikanske mobilmarknaden står ved eit vegskilje inn mot 2026.
Alliansar og teknologipartnerskap: Over heile verda inngjekk operatørar partnerskap for å akselerere teknologisk oppgradering og nye tenester:
- I Midtausten har UAE sitt e& (Etisalat) signert ein treårig avtale med Ericsson for å utvide og modernisere sitt 5G Radio Access Network, inkludert utrulling av 5G-Advanced (Release 18)-funksjonar når desse er standardiserte [133] [134]. Denne avtalen vil òg føre til første utplasseringa av Ericssons RedCap i Midtausten (redusert kapasitet 5G for IoT) på e& sitt nettverk, og har som mål å betre energieffektiviteten i nettet ved å bytte ut eldre utstyr med Ericssons nyaste radioar [135] [136]. Slike oppgraderingar samsvarer med UAE sin Green Agenda 2030, sidan det nye utstyret reduserer straumforbruket betydeleg (Ericsson sine dual-band 5G-antenner, til dømes, reduserer forbruket med 20 % samstundes som kapasiteten blir dobla) [137]. I tillegg har e& inngått samarbeid med det amerikanske teknologiselskapet Honeywell for å utvikle 5G- og AI-baserte løysingar for SMB-ar (små og mellomstore bedrifter) i Golfen [138] [139]. Desse ferdigpakkede løysingane vil bruke e& sin 5G-tilkopling saman med Honeywell sitt industrielle utstyr for å hjelpe bedrifter – frå detaljhandel til logistikk – å ta i bruk IoT-automatisering, smart tryggleik og edge-analyse utan kompleksitet. Dette er eit teikn på at teleselskapa utvidar seg utover berre tilkopling og inn i vertikale teknologiløysingar. I Afrika fekk utstyrsleverandøren Ericsson ros som speglar dei djupe banda deira til regionale operatørar: Gartners rapport for 2025 rangerte Ericsson som ein Leiar innan 5G Core-nettverksinfrastruktur globalt [140]. Ericsson påpeika at dei leverer kjernen for 70+ aktive 5G-nettverk i over 180 land, og faktisk 46 av verdas 80 aktive 5G SA-nettverk køyrer på Ericsson-utstyr [141] [142]. Dette inkluderer mange i Afrika, der det svenske selskapet er ein nøkkelleverandør for nye 5G-utbyggingar. Anerkjenninga kom samtidig med lanseringa av Ericssons Compact Core for enklare oppgradering frå 4G til 5G, og ei ny skybasert kjerneprogramvareteneste (med Google Cloud) for å hjelpe operatørar å styre nettverka meir fleksibelt [143]. Slike utviklingar viser korleis leverandørar samarbeider med operatørar for å redusere kostnader og kompleksitet – avgjerande for framveksande marknader som oppgraderer til 5G.
- I Latin-Amerika var eit merkeleg samarbeid mellom TIM Brasil (den brasilianske mobiloperatøren eigd av Telecom Italia) og IHS Towers. 9. oktober kunngjorde IHS Brasil ein avtale om å byggje 500 nye mobilmast-lokasjonar i første omgang (opp til totalt 3 000) eksklusivt for TIM dei neste åra [144] [145]. Dette utvidar eit samarbeid sidan 2020 og inneber i praksis at delar av TIM si nettverksutviding blir sett ut til IHS, eit spesialistselskap for tårn. Lokasjonane vil bli spreidde over heile Brasil for å betre dekning og kapasitet. Slike tårndelings- eller «build-to-suit»-avtalar er vanlege når operatørar vil utvide 4G/5G-dekninga raskt utan å binde opp for mykje kapital. Det peikar òg mot 5G-ambisjonar – mange av dei nye lokasjonane vil truleg få 5G-utstyr etter kvart som TIM skal oppfylle dekningskrav frå Brasils spektrumauksjonar.
Utsikter: Ei tilkopla framtid tek form
Samla sett teiknar hendingane 8.–9. oktober 2025 eit bilete av eit snøgt utviklande globalt telekomlandskap. Mobil breiband når fleire menneske enn nokon gong – frå indiske landsbyar som får 5G for første gong, til londonarar som ser nye små basestasjonar dukke opp på gatelykta sine. Grunnlaget for 6G blir alt lagt, sjølv om 5G framleis har rom for vekst og kan forvandle næringar. Kanskje mest oppsiktsvekkjande er korleis tidlegare separate teknologiske område no smeltar saman: satellittkonstellasjonar blir ein forlenging av dei jordbaserte netta, skyleverandørar og AI-aktørar samarbeider med telekomselskap for å drive nettverka meir intelligent, og myndigheitspolitikkar tilpassar seg (eller blir pressa til å tilpasse seg) for å støtte dette neste kapittelet i tilkoplinga.
For forbrukarar og bedrifter lovar desse utviklingane ei framtid med praktisk talt allstadnærverande, rask trådlaus internett – anten du er djupt inne på ein landleg jernbane eller i eit tettbygd bysentrum. Innovasjonar som rein 5G og nettverksoppdeling vil mogleggjere nye bruksområde som oppslukande VR, smarte fabrikkar og tilkopla bilar i stor skala. Og med store telekomfusjonar og partnerskap håpar operatørane å få styrken og teknologien til å levere på desse lovnadene, samstundes som dei held tenestene rimelege. Som ein bransjeveteran sa det: «Dette er ikkje bestefar din sitt telefonselskap lenger» – det globale GSM-økosystemet er i ferd med å bli noko mykje breiare, der breiband, skydatabehandling og til og med romteknologi smeltar saman.
Den globale rekkevidda til denne veka sine nyheiter – frå spektrumauksjonar i Asia og Europa til abonnementsvekst i Afrika og nettverksavtalar i Amerika – viser at kvar einaste region bidreg til denne telekommunikasjonsrevolusjonen. Ekspertar spår vidare store investeringar gjennom 2026–2027 i 5G-Advanced-oppgraderingar, fiberstamnett og tidlege 6G-prøvar. Men dei åtvarar òg om utfordringar: å koordinere spektrum internasjonalt, sikre leverandørkjeder for alt dette nye utstyret, og å tette det digitale gapet slik at ingen regionar blir ståande att. Oppmuntrande nok ser det ut til at dei viktigaste aktørane anerkjenner desse utfordringane. Som Sateliot-sjefen og andre antyda, er ei demokratisering av tilkopling i gang – der det endelege målet er å kople alle, overalt. Resultata frå tidleg oktober 2025 tyder på at det målet er nærare realitet enn nokon gong.
Kjelder: Globale nyheitsrapportar og pressemeldingar frå 8.–9. oktober 2025, inkludert Light Reading [146] [147], The Economic Times [148] [149], Telecoms.com [150] [151], Mobile World Live [152] [153], og offisielle uttaler ved India Mobile Congress [154], mellom andre. Alt siterte innhald kjem frå anerkjende bransjekjelder eller offisielle utsegner i denne perioden.
References
1. www.lightreading.com, 2. www.lightreading.com, 3. www.lightreading.com, 4. www.lightreading.com, 5. www.moneycontrol.com, 6. telecom.economictimes.indiatimes.com, 7. telecom.economictimes.indiatimes.com, 8. telecom.economictimes.indiatimes.com, 9. telecom.economictimes.indiatimes.com, 10. caliber.az, 11. caliber.az, 12. www.5gamericas.org, 13. www.telecoms.com, 14. www.telecoms.com, 15. www.telecoms.com, 16. www.mobileworldlive.com, 17. www.mobileworldlive.com, 18. www.mobileworldlive.com, 19. www.mobileworldlive.com, 20. www.mobileworldlive.com, 21. www.mobileworldlive.com, 22. www.mobileworldlive.com, 23. www.mobileworldlive.com, 24. developingtelecoms.com, 25. developingtelecoms.com, 26. www.telecoms.com, 27. www.telecoms.com, 28. www.telecomreviewasia.com, 29. www.telecomreviewasia.com, 30. www.rcrwireless.com, 31. www.rcrwireless.com, 32. www.telecoms.com, 33. www.telecoms.com, 34. broadbandbreakfast.com, 35. www.lightreading.com, 36. www.lightreading.com, 37. www.lightreading.com, 38. www.lightreading.com, 39. www.telecoms.com, 40. www.reuters.com, 41. www.reuters.com, 42. www.reuters.com, 43. www.reuters.com, 44. www.telecomreviewasia.com, 45. www.rcrwireless.com, 46. www.rcrwireless.com, 47. developingtelecoms.com, 48. developingtelecoms.com, 49. www.lightreading.com, 50. www.lightreading.com, 51. www.lightreading.com, 52. www.lightreading.com, 53. www.lightreading.com, 54. www.lightreading.com, 55. www.lightreading.com, 56. www.lightreading.com, 57. www.moneycontrol.com, 58. www.moneycontrol.com, 59. www.pmindia.gov.in, 60. timesofindia.indiatimes.com, 61. telecom.economictimes.indiatimes.com, 62. telecom.economictimes.indiatimes.com, 63. telecom.economictimes.indiatimes.com, 64. telecom.economictimes.indiatimes.com, 65. telecom.economictimes.indiatimes.com, 66. telecom.economictimes.indiatimes.com, 67. m.economictimes.com, 68. caliber.az, 69. caliber.az, 70. caliber.az, 71. caliber.az, 72. caliber.az, 73. www.telecoms.com, 74. www.telecoms.com, 75. www.telecoms.com, 76. www.telecoms.com, 77. www.telecoms.com, 78. www.mobileworldlive.com, 79. www.mobileworldlive.com, 80. www.mobileworldlive.com, 81. www.mobileworldlive.com, 82. www.mobileworldlive.com, 83. www.mobileworldlive.com, 84. www.mobileworldlive.com, 85. www.mobileworldlive.com, 86. www.mobileworldlive.com, 87. www.telecoms.com, 88. www.telecoms.com, 89. www.telecoms.com, 90. www.telecoms.com, 91. www.telecoms.com, 92. www.telecoms.com, 93. www.rcrwireless.com, 94. www.rcrwireless.com, 95. www.rcrwireless.com, 96. www.rcrwireless.com, 97. www.rcrwireless.com, 98. www.rcrwireless.com, 99. www.rcrwireless.com, 100. www.rcrwireless.com, 101. www.rcrwireless.com, 102. www.rcrwireless.com, 103. www.telecomreviewasia.com, 104. www.telecomreviewasia.com, 105. www.telecomreviewasia.com, 106. www.telecomreviewasia.com, 107. www.telecomreviewasia.com, 108. www.telecomreviewasia.com, 109. broadbandbreakfast.com, 110. broadbandbreakfast.com, 111. broadbandbreakfast.com, 112. broadbandbreakfast.com, 113. broadbandbreakfast.com, 114. www.reuters.com, 115. m.economictimes.com, 116. www.reuters.com, 117. www.reuters.com, 118. www.reuters.com, 119. www.reuters.com, 120. www.reuters.com, 121. www.reuters.com, 122. www.reuters.com, 123. www.reuters.com, 124. www.telecomreviewasia.com, 125. www.telecoms.com, 126. www.telecoms.com, 127. www.telecoms.com, 128. www.telecoms.com, 129. www.telecoms.com, 130. www.telecoms.com, 131. www.telecoms.com, 132. www.telecoms.com, 133. www.rcrwireless.com, 134. www.rcrwireless.com, 135. www.rcrwireless.com, 136. www.rcrwireless.com, 137. www.rcrwireless.com, 138. developingtelecoms.com, 139. developingtelecoms.com, 140. techafricanews.com, 141. techafricanews.com, 142. techafricanews.com, 143. techafricanews.com, 144. developingtelecoms.com, 145. developingtelecoms.com, 146. www.lightreading.com, 147. www.lightreading.com, 148. telecom.economictimes.indiatimes.com, 149. telecom.economictimes.indiatimes.com, 150. www.telecoms.com, 151. www.telecoms.com, 152. www.mobileworldlive.com, 153. www.mobileworldlive.com, 154. www.moneycontrol.com
