Oppdatert: 15. november 2025
Den interstellare kometen 3I/ATLAS (C/2025 N1 ATLAS) er tilbake på vår morgonhimmel og tilbake i nyheitsbiletet. Den 15. november 2025 har nye bilete, forbetra baneutrekningar og ferske kommentarar skjerpa biletet vårt av denne sjeldne gjesten frå eit anna stjernesystem — samstundes som det har gitt ny næring til endå ein runde med spekulasjonar om «er det romvesen?».
Nedanfor finn du ei klar, vitskapleg oppsummert oversikt over alt som er nytt om 3I/ATLAS per i dag, samt kva det betyr for jorda og for alle som håpar å sjå kometen før han forsvinn tilbake ut i det djupe verdsrommet.
Kva er komet 3I/ATLAS?
3I/ATLAS er berre det tredje stadfesta interstellare objektet som nokon gong er sett passere gjennom solsystemet vårt, etter 1I/ʻOumuamua (2017) og 2I/Borisov (2019). Han vart oppdaga 1. juli 2025 av ATLAS-overvakingsteleskopet i Chile og fekk seinare kometnamnet C/2025 N1 (ATLAS). [1]
Nøkkelpunkter forskarar er einige om:
- Han går i ei hyperbolsk (ikkje-bunden) bane, som betyr at han kjem frå utsida av solsystemet og ikkje vil kome tilbake når han har reist vidare. [2]
- Kjernen er truleg mellom ~0,3 og 5–6 km i diameter, kledd i ein lysande koma av gass og støv driven bort av sollyset. [3]
- Sammensetninga ser ut til å vere generelt kometaktig (vatn, støv, karbonmonoksid og karbondioksid), men med nokre uvanlege trekk som høgt innhald av nikkel og CO₂. [4]
Med andre ord: 3I/ATLAS er merkeleg og verdifull vitskapleg, men framleis heilt klart ein komet.
Dagens største 3I/ATLAS-nyheiter (15. november 2025)
1. «Overlevde bak sola» gir ny fart til romfartøy-spekulasjonar
Ein mykje delt artikkel frå The Economic Times i dag tidleg løftar fram nye bilete tekne 11. november med Nordic Optical Telescope i Spania, som viser at 3I/ATLAS kom ut frå nærpasseringa bak sola som ein einskild, heil og aktiv lekam etter perihelpasseringa 30. oktober. [5]
Harvard-astronomen Avi Loeb blir sitert på at han held fast ved si antyding om at kometen kan vere kunstig, og argumenterer for at:
- Den tilsynelatande styrken og storleiken på gassstrålane ville krevje eit urealistisk stort aktivt område dersom det var ein vanleg isete kjerne.
- Den vedvarande strukturelle integriteten etter intens soloppvarming er, etter hans syn, vanskeleg å forene med ein skjør «skitten snøball». [6]
Likevel påpeiker den same artikkelen og andre at fleire kometspesialistar seier at åtferda er i samsvar med ein robust, naturleg danna kjerne og energisk utgassing — ikkje eit prov på framand teknologi. [7]
2. ESA skjerpar 3I/ATLAS si bane ved hjelp av Mars data
I ein artikkel som vart framheva i dag via Phys.org, rapporterer European Space Agency at dei har forbetra den føresagde bana til 3I/ATLAS med om lag ein storleiksorden, takka vere observasjonar frå ExoMars Trace Gas Orbiter (TGO)i bane rundt Mars. [8]
Kvifor dette er viktig:
- TGO sitt CaSSIS-kamera fanga 3I/ATLAS då den sveipte forbi Mars tidleg i oktober.
- Ved å kombinere desse bileta med bakkebaserte data kan ESA fastslå kometen sin posisjon og framtidige bane mykje meir presist.
- Betre bane-presisjon er avgjerande både for planetforsvarssporing og for å peike teleskop som kappløper for å observere kometen før den bleiknar. [9]
Den forbetra bana viser framleis ingen risiko for nedslag for jorda.
3. Den «manglande halen» er tilbake — og større enn nokon gong
Tidlegare i november vart nokre astronomar (og spesielt kommentatorar på nettet) forvirra då 3I/ATLAS såg ut til å miste halen sin etter perihel, trass i kraftig utgassing. Det gapet bidrog til påstandar om at objektet er “anomalistisk.” [10]
Eit nytt bilete som vart sleppt denne veka av Virtual Telescope Project og omtalt i dag av medium som USA Herald, viser at kometen si ionhale har dramatisk dukka opp att:
- No vert han skildra som lengre, lysare og meir strukturert enn før.
- Biletet, teke rundt 11. november (UTC) frå Italia, stablar fleire lange eksponeringar og avslører ein skarpt definert plasmahale trass i ein lys måne og låg høgd. [11]
Dette tyder sterkt på at “haleforsvinninga” først og fremst var eit geometri- og sensitivitetsspørsmål — 3I/ATLAS var for nær solskinet, i ein vanskeleg vinkel, og rett og slett for svak for mange oppsett, heller enn å fysisk miste heile halen sin.
4. HiRISE-bilete frå Mars: framleis ikkje offentleggjort, men truleg nært føreståande
I eit nytt Medium-innlegg datert i dag, Avi Loeb nemner at høgoppløyselege bilete frå HiRISE-kameraet på NASA sin Mars Reconnaissance Orbiter (MRO), tekne då 3I/ATLAS passerte innanfor om lag 29 millionar km frå Mars den 3. oktober, framleis ikkje er offentleggjort. [12]
Ifølgje Loeb:
- Interne NASA-notat klassifiserer alle HiRISE-bilete av 3I/ATLAS som “NASA-omfattande nyhende.”
- Den nylege langvarige nedstenginga av den amerikanske regjeringa kan ha forseinka handsaming og publisering.
Han ventar at bileta vert sleppte “innan nokre dagar.” Det er ingen bevis for at forseinkinga skuldast noko mystisk med kometen; store datalagringar frå romferder kjem ofte veker eller månader etter observasjonane.
5. Ny studie forklarar “ikkje-gravitasjonsakselerasjon” utan romvesen
Ein ny artikkel på IFLScience, publisert i går men mykje delt i dag, oppsummerer ein fagfellevurdert studie som tek for seg ein av dei meir opphausede “anomaliar”: kometen sin ikkje-gravitasjonelle akselerasjon — det vesle ekstra dyttet han får utover det gravitasjonen åleine føreser. [13]
Konklusjonen til studien:
- Den ekstra akselerasjonen er fullt ut i samsvar med jetstrålar frå sublimerande isar (vatn, CO₂ og andre flyktige stoff) når kometen varmar seg opp nær sola.
- Du treng ikkje eksotisk fysikk eller framand framdrift for å forklare dataa; eit skeivt mønster av naturlege jetstrålar gjer jobben.
Dette støttar tidlegare uttaler frå NASA-ekspertar på baneutrekning som tilskreiv effekten til klassisk komet-utgassing.
Radiosignal frå 3I/ATLAS: Kva astronomar eigentleg oppdaga
Ei anna stor utvikling denne veka har vorte mykje feiltolka som “framande radiosignal.” I røynda har astronomar som brukar Sør-Afrika sitt MeerKAT radio-teleskopnettverk oppdaga dei første radiosignala nokon gong sett frå ein interstellar komet, men det er heilt naturleg. [14]
Ifølgje dekning i medium som Live Science, Discover og The Times of India: [15]
- MeerKAT fanga opp karakteristisk radiosignal frå hydroksyl (OH)‑radikalar — fragment som blir danna når ultrafiolett sollys bryt opp vassmolekyl som strøymer ut frå kometen.
- Denne typen signal er godt kjend frå vanlege kometar i vårt eige solsystem og blir rekna som eit lærebokeksempel på vassrik utgassing, ikkje teknologi.
- Oppdaginga er særleg spennande fordi det gir det første radio-nivå blikket på kjemien til ein interstellar komet, og stadfestar at 3I/ATLAS er rik på vassis.
Så ja, 3I/ATLAS “sendar ut signal,” men berre i den forstand at alle aktive kometar slepp ut molekyl som gløder på radiobølgjelengder.
Er 3I/ATLAS eit framand romfartøy?
Kort svar: Overveldande seier forskarar nei.
Her står saka i dag:
- Avi Loeb og eit lite tal kommentatorar held fram med å hevde at eigenskapar som kometens akselerasjon, halebeteende og strukturell motstandskraft kan vere teikn på framand teknologi, og antyder av og til ein “40 % sjanse” for at 3I/ATLAS er kunstig. [16]
- Mainstream-kometforskarar, inkludert team ved NASA, ESA og uavhengige astronomar, finn konsekvent naturlege forklaringar på kvar påstått anomali: utgassingsstrålar, synsvinkel, bilethandsamingsartefaktar og heilt vanleg kometfysikk. [17]
- Detaljerte motargument frå astronomar som Jason Wright og andre peikar på at utvalde bilete og forenkla føresetnader kan få ein vanleg komet til å sjå mistenkjeleg ut, men at det fulle datasettet ikkje støttar eit konstruert objekt. [18]
Sjølv sterkt formulerte populære artiklar — inkludert BBC Sky at Night si “det er aldri romvesen”-gjennomgang — understrekar at sjølv om 3I/ATLAS er vitskapleg ekstraordinær, passar alle solide målingar så langt komfortabelt innanfor kjend kometåtferd. [19]
Spekulasjonar om framande sonder gir oppsiktsvekkjande overskrifter, men det er ikkje der bevisa peikar.
Kvar er 3I/ATLAS i dag, og kan du sjå han?
Per 15. november 2025, 3I/ATLAS:
- Er plassert i stjernebiletet Jomfrua, lågt på austhimmelen før daggry for observatørar på den nordlege halvkula. [20]
- Lysstyrke rundt magnitude ~10–12, altfor svak for det nakne auga eller vanlege kikertar, men innan rekkevidde for mellomstore til store amatørteleskop og følsame astrofotografi-oppsett. [21]
- Viser seg visuelt som ein liten, diffus “ute av fokus-stjerne” med ein liten koma og tynn hale, spesielt på langtidseksponeringar. [22]
I løpet av dei neste vekene:
- 3I/ATLAS vil stige høgare før daggry, drive frå Jomfrua mot Løva og gå mot sitt næraste punkt til jorda 19. desember 2025, framleis på trygg avstand på om lag 1,8 AU (omtrent 270 millionar km). [23]
- Det er ikkje forventa å nokon gong bli eit syn for det nakne auga, men smarte teleskop og erfarne astrofotografar bør kunne ta slående bilete gjennom seinhausten 2025 og inn i tidleg 2026. [24]
For nøyaktige koordinatar og oppdatert lysstyrke kan verktøy som TheSkyLive si live 3I/ATLAS-side og NASA sitt “Eyes on the Solar System”-simulator gi sanntids søkekart og 3D-banevisningar. [25]
Er 3I/ATLAS ein fare for jorda?
Nei. Alle noverande løysingar er einige om at 3I/ATLAS ikkje vil treffe jorda.
- Både NASA og internasjonale partnarar har fleire gonger stadfesta at kometbanen held seg nesten dobbelt så langt unna som avstanden mellom jorda og sola på det næraste. [26]
- Objektet er formelt integrert i planetforsvarsnettverk som International Asteroid Warning Network (IAWN), ikkje fordi det er farleg, men fordi det er eit utmerka testtilfelle for overvaking av uvanlege objekt. [27]
- ESA si nye Mars-assisterte banejustering reduserer allereie små usikkerheiter endå meir, og sikrar at ein potensiell risiko dei neste åra ville bli oppdaga i god tid — og ingen slik risiko er synleg. [28]
I praksis er 3I/ATLAS ei spektakulær vitskapleg moglegheit, ikkje ein trussel.
Kvifor 3I/ATLAS er så viktig
Bortanfor sosiale medium-dramatikken er forskarar verkeleg begeistra for 3I/ATLAS fordi det gir:
- Eit prøve av materiale frå eit anna planetsystem, forma i ein annan stjernenurserie for milliardar av år sidan. [29]
- Ein sjanse til å samanlikne kjemi og struktur hos interstellare kometar med våre eigne Oort-sky- og Kuiperbelte-kometar.
- Eit naturleg laboratorium for å teste kor godt vi kan spore, avbilde og karakterisere snøgtfarande objekt på hyperbolske baner som susar gjennom det indre solsystemet og forsvinn for alltid. [30]
Dei neste vekene — etter kvart som fleire bilete frå Mars-sondar, Hubble, JWST og bakkebaserte teleskop vert handsama og publiserte — vil truleg gi enno meir detalj om storleiken på kjernen, jetstrukturen, rotasjonen og kjemien.
Det dei ikkje ventar å finne, er ei sjokkerande avsløring om at 3I/ATLAS er eit romfartøy frå framande. Alt tyder så langt på at det er noko som kanskje er endå kulare: ein fossil rest frå ei gamal kometsky kring ei anna stjerne, berre på gjennomreise.
References
1. en.wikipedia.org, 2. en.wikipedia.org, 3. www.skyatnightmagazine.com, 4. www.skyatnightmagazine.com, 5. m.economictimes.com, 6. m.economictimes.com, 7. m.economictimes.com, 8. phys.org, 9. phys.org, 10. m.economictimes.com, 11. usaherald.com, 12. avi-loeb.medium.com, 13. www.iflscience.com, 14. www.livescience.com, 15. www.livescience.com, 16. m.economictimes.com, 17. www.skyatnightmagazine.com, 18. sites.psu.edu, 19. www.skyatnightmagazine.com, 20. www.skyatnightmagazine.com, 21. www.skyatnightmagazine.com, 22. www.skyatnightmagazine.com, 23. www.skyatnightmagazine.com, 24. www.skyatnightmagazine.com, 25. theskylive.com, 26. en.wikipedia.org, 27. news.ssbcrack.com, 28. phys.org, 29. www.skyatnightmagazine.com, 30. www.sci.news
