- Storbritannia når 500 byar med 5G: Virgin Media O2 har lansert 5G Standalone i 500 britiske byar (70 % befolkningsdekning) – landets største 5G SA-utbygging [1]. Teknologidirektøren seier dei investerer 2 millionar pund dagleg for å framtidssikre nettet [2].
- Stillehavets første 5G-lansering: Fiji skrudde på sine første 5G-nettverk då Vodafone og Digicel fekk nye lisensar, og dekker sentrale byar som Suva og Nadi i første fase [3]. “Vi er glade for å gå live… for å sikre ei sømlaus 5G-utbygging for landet,” sa Vodafone Fiji sin administrerande direktør [4].
- Rekordknusande 6G-demo: China Mobile sitt eksperimentelle 6G-nettverk oppnådde 280 Gbps trådlaus overføringshastigheit – 14× raskare enn 5G sitt teoretiske toppnivå [5]. Ekspertar påpeiker at 6G framleis er under FoU (kommersiell bruk rundt 2030-talet) trass desse tidlege prestasjonane [6].
- IoT overalt – frå smarte byar til jernbaner: Vodafone Qatar dekkjer no nesten 100 % av busette område med NB-IoT for smarte by-sensorar [7]. I Europa har Nokia og Deutsche Bahn rulla ut eit 5G-nettverk på jernbanetestbaner for å drive neste generasjons togstyring via den nye FRMCS-standarden [8] [9].
- Spektrum-omveltningar: Regulatorar gjekk hardt ut mot 5G-frekvensar. Ofcom opna for søknader til Storbritannias største nokon gong mobilfrekvensauksjon (5,4 GHz mmWave) for å auke kapasiteten i byane [10]. Pakistans regjering godkjende endeleg ein lenge utsett 5G-auksjon innan desember 2025, og frigjorde 606 MHz på tvers av fleire band [11].
- Satellitt møter mobil: Deutsche Telekom inngjekk avtale med Iridium om å integrere satellitt direkte-til-eining IoT-teneste med bakkebaserte nettverk [12]. UAEs Space42 samarbeidde med Viasat for å lansere “Equatys,” eit prosjekt som gjer det mogleg med globale smarttelefonforbindelsar via satellitt [13].
- Telekom-omveltningar & gigantavtalar: Den amerikanske satellittoperatøren EchoStar selde 40 milliardar dollar i spektrum til SpaceX og AT&T, og avslutta brått sine 5G-ambisjonar [14]. CEO Hamid Akhavan kalla det ein “tvinga kursendring” – “Når du byrjar å miste ein kritisk masse av spektrum… er du ikkje lenger konkurransedyktig,” sa han [15]. EchoStar vil no vere partnar som ein hybrid MVNO, og støtte seg på andre sine nettverk (Boost Mobile held fram som forbrukarmerke) [16].
- AI og telekom møtest: OpenAI valde SK Telecom som sin eksklusive partnar i Sør-Korea, opna lokalkontor og inkluderte ChatGPT Plus for SKT-kundar [17]. “Vi vil utvide vårt kundesentrerte AI-økosystem ved å styrke globalt samarbeid,” sa SKT sin AI-strategisjef, medan teleselskapet satsar tungt på AI-tenester [18].
- Varsel om cybersikkerheit: Nylege datainnbrot viser sårbarheiter i mobilnetta. Den franske operatøren Bouygues Telecom stadfesta at eit hack eksponerte data frå 6,4 millionar kundar (kontakt- og bankopplysningar) [19] [20]. Konkurrenten Orange SA fekk 4 GB med sensitive forretningsdata stole og lekkja på nettet i august; Orange hevdar at angriparen berre fekk tak i “forelda eller låg-sensitiv data,” og dei råka kundane vart varsla [21] [22]. Desse hendingane – saman med amerikanske rapportar om kinesiske APT-ar som held seg inne i telekomnettverk – fører til nye krav om strengare tryggleiksstandardar og revisjonar i mobilsektoren.
5G-utbygging akselererer verda over
Massive 5G-nettverksutvidingar dei siste to dagane peikar på eit raskt utviklande globalt mobil-landskap. I Storbritannia har fellesforetaket Virgin Media O2 kunngjort at deira neste generasjons 5G Standalone (SA)-nettverk no dekkjer 500 byar og tettstader – og når ut til om lag 49 millionar menneske, omtrent 70 % av befolkninga [23]. Dette er Storbritannias største SA-utrulling til no. Kundar med kompatible einingar kan nyte betre dekning, høgare hastigheit og lågare forseinking utan ekstra kostnad. “Vi investerer £2 millionar kvar einaste dag for å forbetre mobilnettet vårt… og utvidar 5G SA til 500 byar og 70 % av befolkninga,” sa Jeanie York, CTO i VMO2, og kalla utrullinga eit framtidsretta tiltak som vil opne for nye digitale innovasjonar [24]. Analytikarar er einige i at det å nå 500 stader er ein viktig milepæl som “vil forbetre mobilopplevinga for millionar… og leggje til rette for innovative tenester, særleg for næringslivet” [25]. Utvidinga er del av ei investering på £700 millionar i mobilnett i år for å styrkje både 4G- og 5G-dekninga, leggje til småceller i byar, og tette dekninghol langs transportkorridorar [26]. Merk at VMO2 nyleg kjøpte ekstra spektrum frå Vodafone UK, og auka eigarskapen sin til om lag 30 % av det britiske mobilspektrumet – eit grep for å styrkje nettverkskapasiteten før den aukande 5G-etterspurnaden [27].
I Asia-Stillehavsregionen har Fiji offisielt gått inn i 5G-æraen. Den 15. september lanserte Vodafone Fiji og Digicel Fiji begge sine første 5G-tenester etter at regjeringa tildelte dei lisensar (saman med ein tredje operatør, Telecom Fiji) [28]. Den første fasen dekkjer hovudstaden Suva og større byar som Nadi, Lautoka og Denarau – Fijis økonomiske knutepunkt. “Vi er glade for å gå live med første fase av vår 5G-utbygging og ser fram til å samarbeide med regjeringa… for å sikre ei sømlaus 5G-utbygging for landet,” sa Vodafone Fiji-sjef Elenoa Biukoto under lanseringa [29]. Selskapet investerte om lag $100 millionar i nettverksoppgraderingar over heile Fiji, og gjennomførte omfattande brukartestar før lansering [30]. Dei første resultata er lovande: Digicel rapporterer at deira 5G-basestasjonar leverer 600–700 Mbps gjennomsnittsfart (med toppar nær 1 Gbps) for brukarar med kompatible einingar [31]. Vidare 5G-fasar er planlagde fram til 2028 for å utvide dekninga til heile landet [32]. Fijis satsing viser korleis sjølv små øynasjoner tek i bruk 5G for å styrke tilkopling og økonomisk utvikling.
Desse utrullingar legg til momentum som er sett andre stader: i Israel har reguleringsstyresmaktene nettopp ferdigstilt ein etterlengta 5G-spektrum-auksjon, og dei etablerte operatørane gjekk straks live med hundrevis av basestasjonar og rimelege, svært store dataplanar for å auke bruken [33] [34]. Og over heile Latin-Amerika slår operatørar på tidlege 5G-signal via spektrum-omfordeling sjølv om formelle auksjonar framleis ventar [35] [36]. Frå Storbritannia til Sør-Stillehavet har dei siste 48 timane understreka 5G si akselererande globale utbreiing – og bringar lynraskt trådlaust internett til stadig fleire menneske.
Glimt av 6G og avanserte nettverksinnovasjonar
Sjølv om 5G veks, fekk telekom-verda eit freistande glimt av 6G-potensialet. I Beijing imponerte China Mobile bransjeobservatørar med ein rekordknusande 6G-test kunngjort på China Internet Conference. Ved å bruke eit eksperimentelt nettverk av ti prototype-basestasjonar, oppnådde ingeniørar trådlaus overføringskapasitet på opptil 280 Gbps, og overførte ei 50 GB-fil på berre 1,4 sekund [37]. Dette er om lag 14× raskare enn 5G si teoretiske toppfart – eit oppsiktsvekkjande sprang som antydar kva kapasitetar 6G kan levere på 2030-talet [38] [39]. Demonstrasjonen – kalla verdas første småskalale 6G-nettverk – viser konkret framgang i 6G FoU, sjølv om full utrulling ligg fleire år fram i tid. (Til samanlikning har andre laboratorium i USA og Japan nyleg nådd liknande hastigheiter i kontrollerte forsøk [40].) China Mobile, som allereie driv verdas største 5G-nettverk (2,4 millionar basestasjonar), har investert milliardar i forsking på neste generasjon og bidreg aktivt til 3GPP Release 21-arbeidet med 6G-standardar [41] [42]. Sjølv om tekniske detaljar om testen er avgrensa, opplyste selskapet at dei har utvikla ti signaturteknologiar som definerer ein framveksande 6G-arkitektur [43]. Analytikarar åtvarar om at 6G førebels berre er eksperimentelt – “kommersielle utrullingar er ikkje venta før ~2030” – men ser på desse tidlege forsøka som viktige for å forme kva 6G til slutt vil bli [44]. Å bryte 200 Gbps-barrieren ute i feltet er ein milepæl for trådlaus ingeniørkunst, og tyder på at 6G kan opne for applikasjonar som holografisk kommunikasjon og verkeleg sanntidsautomatisering som dagens nettverk ikkje kan støtte [45]iot-innovations-sept-14-15-2025/#:~:text=framgang,2030%20reuters.com.%20Likevel» target=»_blank» rel=»noreferrer noopener»>bez-kabli.pl.I mellomtida held dagens nettverk fram med å utvikle seg gjennom 5G-Advanced-innovasjonar (av og til kalla “5.5G”). I Saudi-Arabia avslørte STC ein pre-kommersiell test som nådde 10 Gbps på eit 5G-Advanced-nettverk – blant dei første i Midtausten til å teste nye Release 18-funksjonar [46]. Ved å bruke massive MIMO-antenner og avanserte modulasjonsteknikkar, overgjekk demonstrasjonen langt dei vanlege 5G-hastigheitene. STC framheva det som førebuing til kommande 5.5G-forbetringar som vil bygge bru mot 6G – og mogleggjer trådlaus breiband med fiberliknande fart, millisekund-forsinking for smart infrastruktur, og andre tenester på neste nivå [47]. På same måte i Europa har Vodafone Tyskland nettopp lansert landets første 5G Standalone network slicing for bedriftskundar, som let verksemder straks reservere garantert bandbreidde på det offentlege 5G-nettverket [48]. Og når det gjeld spektrumpolitikk, er bransjestemmer alt i gang med å jobbe for 6G-klare frekvensar: Ericssons CTO oppmoda denne veka India om å opne 6 GHz-båndet for mobilbruk – og kalla det “svært viktig” for å møte den eksploderande 5G/6G-databehovet – eit initiativ støtta av lokale operatørar og GSMA [49]. Konklusjon: medan 5G-utbygginga held fram, blir grunnlaget for 6G lagt stille gjennom rekorddemonstrasjonar og mellombelse oppgraderingar, og sikrar at den trådlause utviklinga ikkje vil sakke farten.
IoT-tilkopling: Smarte byar, jernbane og meir
Utover rein fart, viser dei siste utviklingane korleis mobilnettverk blir tilpassa Internet of Things (IoT)-applikasjonar – frå smarte byar til smarte jernbaner. I Midtausten har Vodafone Qatar kunngjort at dei har fullført eit landsdekkjande NB-IoT-nettverk som dekkjer praktisk talt 100 % av busette område [50]. Dette lågstraums breibandnettet (LPWAN) er grunnlaget for Qatars ambisiøse smartby-planar under den nasjonale visjonen for 2030. Med NB-IoT-dekning no overalt, kan operatøren støtte enorme mengder IoT-sensorar – frå smarte gatelys og vassmålarar til miljøsensorar – slik at byplanleggarar kan optimalisere infrastruktur og tenester i stor skala [51]. Den digitale omstillingsstrategien til Golfstaten er avhengig av slik IoT-tilkopling for å auke effektivitet og berekraft i bystyring. Vodafone Qatar si prestasjon speglar ein breiare trend der operatørar investerer i dedikerte IoT-nettverk (som NB-IoT og LTE-M) for å kople millionar av einingar som treng vid dekning, men berre sender små datamengder.
I Europa fekk jernbanetransport av neste generasjon eit løft gjennom eit samarbeid mellom Nokia og tyske Deutsche Bahn (DB). Nokia avslørte at dei har “kommersielt tatt i bruk” eit levande 5G-nettverk på DB sine utandørs testbaner – det første 1900 MHz 5G-systemet for jernbane [52]. Viktig nok brukar dette pilotnettet ein 5G Standalone-kjerne og band 1900, som i Europa er reservert for jernbanekommunikasjon. Det støttar fullt ut den nye FRMCS (Future Railway Mobile Communication System)-standarden – den planlagde etterfølgjaren til det gamle GSM-R-togkommunikasjonssystemet [53]. Enkelt sagt vil FRMCS erstatte gamle togradioar med 5G-baserte nettverk, og mogleggjer sanntids, oppdragskritisk tilkopling for tog. Nokia si 5G-løysing for jernbane gir den ultralåge forseinkinga, høge pålitelegheita og IoT-støtta som automatisert togdrift, smart signalering og prediktivt vedlikehald krev [54]. Til dømes kan sensorar på spor og tog straks sende statusdata, og AI-drevne analysar kan styre togtrafikk eller oppdage feil før dei fører til forseinkingar. Det nye 5G-nettverket har innebygd feiltoleranse og sjølvreparerande funksjonar for å møte tryggleikskrava til jernbanedrift [55]. Det skal brukast i eit europeisk prosjekt (FP2-MORANE-2) for å fremje digitalisering av jernbanen. Nokia påpeiker at denne utbygginga “forbetrar automatisering, kapasitet, pålitelegheit og berekraft for jernbaner, samstundes som det set ein standard for framtidige oppgraderingar globalt” [56]. Kort sagt viser prosjektet korleis 5G tek steget inn i vertikale næringar: gjer byar smartare, gjer gardar meir effektive, og gjer transport tryggare gjennom tilpassa IoT-tilkopling. Som ein bransjeekspert sa, for å møte behova til ein veksande befolkning, vender sektorar som landbruk og transport seg i aukande grad til 5G og IoT for å “gjere ting meir effektive og auke produksjonen” [57].
Spektrum- og politikkoppdateringar
Dei siste 48 timane har sett store regulatoriske tiltak retta mot å auke kapasiteten og konkurransen for mobilt internett. I Storbritannia har telekomregulatoren Ofcom starta søknadsprosessen (16.–17. september) for Storbritannias største mobilfrekvens-auksjon nokon gong [58]. Tilgjengeleg: ein enorm 5,4 GHz del av mmWave-spekteret i 26 GHz- og 40 GHz-banda. Desse ultrahøge frekvensane – delt opp i 68 lokale lisensar med fokus på byar og transportknutepunkt – vil betydeleg auke nettverkskapasiteten i tette område [59]. Ofcoms plan rettar seg mot flyplassar, togstasjonar og bysentrum der 5G-trafikken aukar kraftig. Ved å opne så mykje millimeterbølgje-spekter (som kan frakte enorme datamengder over korte avstandar), ønskjer Storbritannia å mogleggjere multi-gigabit trådlaus teneste og nye bruksområde som AR/VR og fast trådlaus tilgang i byhotspotar. Auksjonen er eit stort steg for å halde britiske nettverk i front av den aukande etterspurnaden. Dette skjer samstundes som andre land også frigjer høge band (USA og Sør-Korea har til dømes allereie lisensiert delar av mmWave for 5G). Ofcoms spekterfrigjeving understrekar eit globalt kappløp mellom reguleringsstyresmakter for å opne meir frekvensar for 5G og etter kvart 6G.I Sør-Asia tok Pakistan endeleg eit avgjerande steg mot neste generasjons mobiltjenester. Etter år med forseinking godkjende regjeringa i Islamabad å gå vidare med ein 5G-spektrumauksjon innan desember 2025 [60]. Planen vil tildele 606 MHz på tvers av fleire band til operatørar – ein betydeleg del ny kapasitet. Merk at noko av dette spekteret har vore bunde opp i juridiske tvistar heilt nyleg [61]. Pakistanske styresmakter, som står overfor økonomiske utfordringar, har utsett 5G-utrulling fleire gonger. No insisterer tenestemenn på at 5G er “kritisk for økonomisk vekst” og vil gjennomføre auksjonen trass i hindringane [62]. Dersom lisensar blir tildelt innan årsskiftet, kan Pakistan lansere kommersiell 5G i 2026, og slutte seg til naboland som India og Kina som allereie er i gang. Tiltaket kan òg vere drevet av regional konkurranse – politikarar vil ikkje at Pakistan skal hamne for langt bak i avansert tilkopling. Det same skjer i andre framveksande marknader: Colombia har nettopp opna for søknader til ein 5G-auksjon som er planlagt innan utgangen av året, og Chile planlegg ein 5G-auksjon seint i 2025 [63]. Desse spektrumfrigjevingane i Latin-Amerika er venta å endeleg gi breidde-5G til desse landa, som til no har ligge bak den regionale leiaren Brasil [64].I mellomtida, i regulatoriske nyhende utover spektrum: India diskuterer tildeling av 6 GHz-bandet til mobilbruk som eit strategisk grep for vekst innan 5G/6G [65]. Og europeiske politikarar strevar med telekomtryggleik og handelsutfordringar – frå mogelege forbod mot høgrisikoleverandørar til nye krav om cybersikkerheit (sjå neste avsnitt). Hovudtemaet er at styresmaktene no er djupt involverte i å forme framtida til mobilinternett – anten ved å opne fleire frekvensar, finansiere dekning i distrikta, eller skjerpe tryggleiken i netta. Trass i at nesten 96 % av verdas befolkning bur under eit mobilsignal, er om lag 3,1 milliardar menneske framleis offline [66], ofte på grunn av pris og bruksgap. Difor ser regulatørar ikkje berre på meir spektrum, men også på politikk for prisar, einingskostnader og digital kompetanse for å tette bruksgapet og sikre at fordelane med 4G/5G når alle innbyggjarar.
Bransjeavtalar og satellittsatsingar
Telekomindustrien sitt forretningslandskap utviklar seg i takt med teknologien, noko som blir tydeleg gjennom store avtalar og partnarskap som har blitt kunngjorde dei siste to dagane – særleg knytt mobilnett saman med satellittar. Eit av dei store overskriftsfanga var Deutsche Telekom sin avtale med Iridium Communications om å integrere satellittdekning i DT sine mobile IoT-tenester. Kunngjort 16. september, vil partnarskapet kombinere Iridium sin komande Non-Terrestrial Network (NTN) Direct satellittteneste med DT sitt terrestriske IoT-nettverk [67]. I praksis betyr dette at Deutsche Telekom sine kundar kan få sømlaus NB-IoT-tilkopling for einingane sine sjølv langt utanfor mobildekning. Iridium – som driv 66 LEO (low-Earth orbit) satellittar for global dekning – lanserer ei standardbasert 5G NB-IoT direkte-til-eining teneste (planlagt kommersiell start i 2026) [68] [69]. I motsetnad til nokre konkurrerande satellitt-til-telefon-initiativ (t.d. AST SpaceMobile eller Lynk Global, som brukar eigne løysingar), følgjer Iridium sitt system 3GPP-standardar og fungerer med vanlege mobilbrikkesett [70]. “3GPP-tilnærminga gjer det mogleg å samle meir rimelege einingar på tvers av både terrestriske og ikkje-terrestriske nettverk,” forklarte Jens Olejak, DT sin leiar for satellitt-IoT, og framheva fordelen med å nytte eksisterande massemarknadshardware [71]. DT er blant dei første operatørane som integrerer Iridium si L-band satellittteneste i infrastrukturen sin [72]. Dei tenkte bruksområda inkluderer global sporing av eigedelar, fjernmåling av forbruk, smarte landbrukssensorar i avsidesliggande område, og naud-IoT-einingar – alle kan veksle mellom bakke- og satellittdekning etter behov [73]. DT-Iridium-avtalen understrekar korleis satellitt-tilkopling raskt blir ein bærebjelke i mobilnett, for å garantere teneste “overalt på planeten” for IoT og etter kvart for forbrukareiningar.En annan stor romfart-møter-telekom-satsing kom frå Viasat og Space42. Den 15. september slo den USA-baserte satellittoperatøren Viasat seg saman med UAEs Space42 for å danne eit felles selskap kalla “Equatys.” Denne satsinga har som mål å mogleggjere globale direkte-til-eining (D2D) mobiltjenester via satellitt [74]. Equatys vil få tilgang til det dei omtalar som verdas største koordinerte spektrumsblokk for D2D, med mål om å levere breibandsforbindelse direkte til vanlege smarttelefonar over heile verda [75]. (Satsinga heng truleg saman med Space42 sine planar om ein ny satellittkonstellasjon, kombinert med Viasat sine satellittressursar og spektrumrettar.) Dette markerer aukande investeringar i satellitt-til-telefon tenester – eit område som òg blir satsa på av Starlink (SpaceX), AST SpaceMobile, og andre som ønskjer å tette dekningstomrom og tilby universell tilkopling. Faktisk er satellittambisjonane store i heile bransjen: Apples nyaste iPhonar har nød-satellittmeldingar, medan teleoperatørar som AT&T, Vodafone og andre har inngått samarbeid med satellittselskap for å integrere dekning frå himmelen med sine bakkebaserte nettverk.
På den tradisjonelle telekomfronten førte ein milliarddollar-omveltning til at EchoStar (del av Charlie Ergen sitt satellitt-/telekomimperium som òg inkluderer Dish Network) dramatisk la om sine mobilplanar. EchoStar-sjef Hamid Akhavan fortalde på World Satellite Business Week-konferansen at selskapet no skiftar til ein “asset-light growth”-strategi etter å ha gjennomført to storslåtte spektrumssal – og dermed i praksis gir opp forsøket på å bli ein landsdekkjande 5G-operatør [76] [77]. I august selde EchoStar sine 3,45 GHz- og 600 MHz-lisensar til AT&T for 23 milliardar dollar, og berre sist veke selde dei sitt 2 GHz AWS-4- og H-blokk-spektrum til SpaceX for 17 milliardar dollar [78]. Desse avtalane gav ein stor gevinst (inkludert om lag 8,5 milliardar dollar i SpaceX-aksjar), men enda òg EchoStar sine håp om å bli den 4. mobiloperatøren i USA [79]. Akhavan innrømte at det var ein “tvinga kursendring” driven av press frå reguleringsstyresmaktene og realiteten om at utan nok spektrum, “er du ikkje lenger konkurransedyktig” [80]. No, i staden for å byggje sitt eige 5G-nett, vil EchoStar/Dish stole på partnarskap – og i praksis bli ein hybrid MNO/MVNO. Dei vil bruke AT&T sitt nett for dekning på land og potensielt SpaceX sitt Starlink for satellittbasert dekning, medan dei held på Boost Mobile-merket som forbrukarprofil [81]. Medgründer Charlie Ergen var optimistisk, og sa at selskapet har lært harde leksjonar og no står betre rusta til å vekse Boost Mobile aggressivt med denne lettare modellen [82] [83]. Han spøkte til og med med at om han kunne satse på eit selskap utanom sitt eige, ville det vore SpaceX, med tanke på deira 90 % marknadsdel i den globale oppskytingsmarknaden og avansert produksjon – noko som tyder på tillit til det nye partnarskapet <a href=»https://www.mobileworldlive.com/north-america/echostar-charts-asset-light-future-after-smobileworldlive.com. The EchoStar-sagaen illustrerer det intense presset i telekommarkedet – selv aktører med djupe lommer kan slite med å bryte seg inn på mobilmarknaden utan nok spektrum og skala. Det viser òg korleis satellitt- og bakkebasert telekom konvergerer: spektrum som Dish/EchoStar ein gong hadde tenkt å bruke til jordbasert 5G, er no i SpaceX sine hender, truleg for å brukast til rombaserte mobiltjenester (ettersom SpaceX og T-Mobile U.S. samarbeider om Starlink-til-telefon-dekning). Som ein analytikar påpeikte, var T-Mobile opphavleg interessert i EchoStar sitt spektrum for Starlink-alliansen, men hovudaksjonær Deutsche Telekom la ned veto mot avtalen – noko som bana veg for at SpaceX kunne sikre seg desse frekvensane i staden [84].Telekom-kybersikkerheit i søkelyset
Midt i all innovasjonen dukka tryggleiken til mobilnett opp gjennom urovekkjande hendingar og åtvaringar. I Europa opplevde to av dei største operatørane i Frankrike store databrot denne sommaren, med detaljar som framleis kjem fram i september. Bouygues Telecom, Frankrikes tredje største operatør, opplyste at hackarar hadde infiltrert systema deira og fått tilgang til personopplysningar om 6,4 millionar kundekontoar [85] [86]. Bouygues oppdaga dataangrepet 4. august og stadfesta at inntrengarane stal kontaktinformasjon, kundeprofilar (inkludert fødselsdatoar eller organisasjonsnummer), og til og med bankkonto-IBAN-nummer [87]. Brot på tryggleiken er meldt til det franske datatilsynet (CNIL) og etterforsking pågår. Berre få dagar tidlegare vart konkurrenten Orange S.A. råka av det som ser ut til å vere ein relatert trusselaktør. 25. juli måtte Orange – Frankrikes største telekom – stenge ned nokre interne IT-system etter å ha oppdaga eit dataangrep, noko som førte til tenesteforstyrrelsar for enkelte bedriftskundar [88] [89]. Så, midt i august, publiserte ei løsepengegruppe (identifisert som “Warlock”-gruppa) 4 GB av Oranges stolne data på det mørke nettet [90] [91]. Det lekkjerte materialet skal ha innehalde sensitiv informasjon om bedriftskundar. Orange stadfesta brotet og leverte inn ei straffesak, men prøvde å tone ned omfanget – “trusselaktøren hadde berre avgrensa tilgang… og kunne berre hente ut utdaterte eller låg-sensitiv data,” sa ein talsperson for Orange, og la til at dei råka kundebedriftene vart informerte på førehand om publiseringa av dataa [92] [93]. Likevel ser tryggleiksekspertar på dette som eit alvorleg brot på forsvaret til eit stort teleselskap. Dette kom etter ein annan episode i Orange sine internasjonale operasjonar: hackarar fekk tilgang til om lag 850 000 kundepostar frå Orange sitt belgiske selskap tidlegare i juli [94] [95], inkludert namn, e-postar og SIM-kortnummer – noko som vekkjer uro for mogleg SIM-svindel dersom angriparar utnyttar desse opplysningane [96].Desse brota påpeikar at sjølv godt ressurssterke teleoperatørar er høgverdige mål for både nettkriminelle og statssponsa hackarar. Faktisk avslørte amerikanske styresmakter nyleg at ei Kina-tilknytt APT-gruppe kalla “Salt Typhoon” i det stille kompromitterte minst ni teleoperatørar det siste året, og stal samtaleloggjar og spionerte til og med på kommunikasjonen til tenestemenn [97] [98]. Angriparane utnytta kjende sårbarheiter i ruterar for å trenge inn i telenetta – og i nokre tilfelle er dei framleis stille til stades sjølv etter at dei er oppdaga [99]. Kampanjen blir rekna som eit av dei grovaste spionasjeangrepa mot telekom på fleire år, og har ført til at den amerikanske FCC og tryggleiksstyresmakter har sendt ut akutt rettleiing til operatørar om å styrke nettverksforsvaret sitt [100]. Vestlege styresmakter vurderer no strengare reguleringar for å tvinge gjennom grunnleggjande tryggleiksstandardar for operatørar. I USA har lovgjevarar foreslått lovverk som krev at telekomselskapa utviklar og reviderer cybersikkerheitsplanar årleg, etter at graderte orienteringar avslørte omfanget av innbrot [101]. FCC vurderer òg å påleggje risikostyringspraksisar og jamleg sertifisering av nettverkstryggleikstiltak [102] [103]. Europa har òg innført sitt Telecom Security Directive med nye reglar for tilbydarar, og land som Storbritannia oppdaterer retningslinjer under sin Telecoms Security Act [104].
For forbrukarar er desse utviklingane eit tveegga sverd. På den eine sida lovar neste generasjons nettverk (5G/6G) å kople alt saman, frå telefonar til fabrikkar – men det utvidar trusseloverflata som hackarar kan angripe, enormt. Telekomselskap kappløper om å implementere kryptering, segmentering og avviksdeteksjon for å sikre den kritiske infrastrukturen sin. Og reguleringsstyresmakter held dei i aukande grad ansvarlege for å unngå scenario der eitt enkelt brot kan utsette millionar av brukarar eller slå ut naudkommunikasjon. Dei nylege franske brota fungerer som ei vekkar: as mobile internet becomes the backbone of digital life, its resilience against cyberattack is as important as coverage and speed. Forvent auka gransking av cybersikkerheita i telekom i dei komande månadene, med moglegheiter for bøter, påbodne oppgraderingar, eller til og med forbod mot leverandørar (t.d. på utrygt utstyr) for å redusere risikoen for det globale GSM-internettøkosystemet.Telekom-forretning og partnarskap
Dei raske utviklingane innan teknologi og politikk har blitt følgde av strategiske forretningsgrep mellom telekomaktørar. Ein merkbar trend er at teleoperatørar inngår partnarskap utanfor sitt tradisjonelle domene for å tilby nye tenester. Eit godt døme er SK Telecom sitt samarbeid med OpenAI. SKT, ein av dei tre store operatørane i Sør-Korea, kunngjorde at dei har blitt valt som OpenAI sin eksklusive telekompartnar i Korea [105]. OpenAI opna til og med eit lokalt kontor i Seoul førre veke for å styrke dette samarbeidet. Saman lanserte selskapa ein kampanje der SKT-abonnentar får to gratis månader med ChatGPT Plus (OpenAI sin premium chatbot-teneste) dersom dei teiknar eit éin-månadsabonnement [106]. ChatGPT Plus gir raskare svar og tidleg tilgang til nye funksjonar, og gir ein AI-dreven digital assistentoppleving til mobilkundar. SK Telecom uttalte at dei vil utforske breiare samarbeid med OpenAI, i tråd med strategien om å bli eit “AI-selskap” like mykje som eit teleselskap. “We plan to expand our customer-centered AI ecosystem by strengthening global cooperation and self-reliance,” sa Lee Jae-shin, leiar for SKT si AI Growth-avdeling [107]. SKT har investert tungt i AI-startups (til dømes investerte dei 10 millionar dollar i AI-søkemotorselskapet Perplexity i 2024 [108]) og utvikla sin eigen AI-assistentteneste. Dette samarbeidet med skaparen av ChatGPT posisjonerer SKT til å tilby differensierte AI-tenester på sitt 5G-nettverk – frå avanserte chatbotar for forbrukarar til AI-løysingar for bedrifter – og kan gi OpenAI ein verdifull testarena for telekom-integrerte AI-produkt. Det reflekterer eit breiare industrimønster der telekomselskapa søkjer nye inntektsstraumar innan digitale tenester (skytjenester, AI, fintech, osb.) ettersom tradisjonell mobilvekst flatar ut.
Telekomleverandørar utvidar òg sine globale fotavtrykk. Den 16. september opna Ericsson eit nytt kontor og eit 5G-innovasjonssenter i Hanoi, Vietnam [109]. Denne investeringa understrekar Vietnams betydning som ein telekommarknad i sterk vekst og Ericssons forplikting til å støtte landets utrulling av 5G og framtidig forsking på 6G. Den svenske leverandøren leverer utstyr til Vietnams første 5G-nettverk og har no som mål å samarbeide med lokale operatørar og oppstartsbedrifter om brukstilfelle som smart produksjon og IoT i sitt senter i Hanoi. På same måte har Nokia styrkt fokuset på spesialiserte nettverk, og signerte ein intensjonsavtale med det nordiske forsvarsselskapet Kongsberg for å utvikle 5G for kommunikasjon på slagmarka – noko som viser korleis telekomteknologi strekkjer seg inn i forsvars- og kritisk infrastruktur-sektorane [110].
Til slutt såg ein i bransjenyheitene at Vodafone Idea og Bharti Airtel – to av Indias største operatørar – kolliderte om reguleringsavgifter, og gjenoppliva ein langvarig strid om avgifter på justert bruttoinntekt (AGR) [111]. Feiden, som Indias høgsterett avgjorde i 2020 med store utbetalingar frå teleselskapa, blussa opp att då Vodafone Idea skulda Airtel for å feiltolke nye statlege lettar på desse avgiftene [112]. Dette peikar på vedvarande uro i marknader der telekomfinansane er under press. I Myanmar fullførte Ooredoo samstundes sin rebranding til “U9” etter at det qatarske selskapet selde eininga – eit teikn på korleis geopolitikk og sanksjonar endrar enkelte telekommarknader [113].
Frå høgteknologiske samarbeid innan KI til spektrumbytte og selskapsrebranding, viser forretningsmanøvrane i midten av september 2025 ein bransje i endring. Telekomselskap prøver å finne seg sjølve på nytt – anten ved å samarbeide med KI-gigantar frå Silicon Valley, slå saman bakkebaserte og satellittbaserte nettverk, eller kvitte seg med gamle eigedelar – alt for å halde seg relevante og lønsame i ei tid med allstadnærvarande tilkopling.
Kjelder: Utviklingane og sitata ovanfor er henta frå nylege nyheitsrapportar og offisielle uttalar, inkludert Mobile World Live [114] [115], Total Telecom [116] [117], DataCenter Dynamics [118] [119], Caliber.Az [120] [121], Bez-Kabli / Mateusz Brzeziński [122] [123], Mobile World Live – Network Tech [124] [125], Mobile World Live – North America [126] [127], TechCrunch [128] [129], Times of India [130] [131], og Mobile World Live – Operators/AI [132] [133]. All informasjon kjem frå pressemeldingar eller truverdige bransjemedium datert 15.–16. september 2025, og sikrar ei oppdatert global oversikt over GSM-internettrommet.
References
1. totaltele.com, 2. totaltele.com, 3. www.datacenterdynamics.com, 4. www.datacenterdynamics.com, 5. caliber.az, 6. caliber.az, 7. www.bez-kabli.pl, 8. www.mobileworldlive.com, 9. www.mobileworldlive.com, 10. cenerva.com, 11. www.bez-kabli.pl, 12. www.mobileworldlive.com, 13. www.mobileworldlive.com, 14. www.mobileworldlive.com, 15. www.mobileworldlive.com, 16. www.mobileworldlive.com, 17. www.mobileworldlive.com, 18. www.mobileworldlive.com, 19. techcrunch.com, 20. techcrunch.com, 21. timesofindia.indiatimes.com, 22. timesofindia.indiatimes.com, 23. totaltele.com, 24. totaltele.com, 25. totaltele.com, 26. totaltele.com, 27. totaltele.com, 28. www.datacenterdynamics.com, 29. www.datacenterdynamics.com, 30. www.datacenterdynamics.com, 31. www.datacenterdynamics.com, 32. www.datacenterdynamics.com, 33. www.bez-kabli.pl, 34. www.bez-kabli.pl, 35. www.bez-kabli.pl, 36. www.bez-kabli.pl, 37. caliber.az, 38. caliber.az, 39. caliber.az, 40. caliber.az, 41. caliber.az, 42. caliber.az, 43. caliber.az, 44. www.bez-kabli.pl, 45. www.bez-kabli.pl, 46. www.bez-kabli.pl, 47. www.bez-kabli.pl, 48. www.bez-kabli.pl, 49. www.bez-kabli.pl, 50. www.bez-kabli.pl, 51. www.bez-kabli.pl, 52. www.mobileworldlive.com, 53. www.mobileworldlive.com, 54. www.mobileworldlive.com, 55. www.mobileworldlive.com, 56. www.mobileworldlive.com, 57. www.bez-kabli.pl, 58. cenerva.com, 59. cenerva.com, 60. www.bez-kabli.pl, 61. www.bez-kabli.pl, 62. www.bez-kabli.pl, 63. www.bez-kabli.pl, 64. www.bez-kabli.pl, 65. www.bez-kabli.pl, 66. cenerva.com, 67. www.mobileworldlive.com, 68. www.mobileworldlive.com, 69. www.mobileworldlive.com, 70. www.mobileworldlive.com, 71. www.mobileworldlive.com, 72. www.mobileworldlive.com, 73. www.mobileworldlive.com, 74. www.mobileworldlive.com, 75. www.viasat.com, 76. www.mobileworldlive.com, 77. www.mobileworldlive.com, 78. www.mobileworldlive.com, 79. www.mobileworldlive.com, 80. www.mobileworldlive.com, 81. www.mobileworldlive.com, 82. www.mobileworldlive.com, 83. www.mobileworldlive.com, 84. www.mobileworldlive.com, 85. techcrunch.com, 86. techcrunch.com, 87. techcrunch.com, 88. securityaffairs.com, 89. securityaffairs.com, 90. timesofindia.indiatimes.com, 91. timesofindia.indiatimes.com, 92. timesofindia.indiatimes.com, 93. timesofindia.indiatimes.com, 94. www.securityweek.com, 95. www.rcrwireless.com, 96. www.infosecurity-magazine.com, 97. www.darkreading.com, 98. www.darkreading.com, 99. www.darkreading.com, 100. www.darkreading.com, 101. www.darkreading.com, 102. www.darkreading.com, 103. www.darkreading.com, 104. www.techuk.org, 105. www.mobileworldlive.com, 106. www.mobileworldlive.com, 107. www.mobileworldlive.com, 108. www.mobileworldlive.com, 109. www.mobileworldlive.com, 110. cenerva.com, 111. www.mobileworldlive.com, 112. www.mobileworldlive.com, 113. www.mobileworldlive.com, 114. www.mobileworldlive.com, 115. www.mobileworldlive.com, 116. totaltele.com, 117. totaltele.com, 118. www.datacenterdynamics.com, 119. www.datacenterdynamics.com, 120. caliber.az, 121. caliber.az, 122. www.bez-kabli.pl, 123. www.bez-kabli.pl, 124. www.mobileworldlive.com, 125. www.mobileworldlive.com, 126. www.mobileworldlive.com, 127. www.mobileworldlive.com, 128. techcrunch.com, 129. techcrunch.com, 130. timesofindia.indiatimes.com, 131. timesofindia.indiatimes.com, 132. www.mobileworldlive.com, 133. www.mobileworldlive.com
