Global mobil internett-omvelting: Utfall, 5G-maktspel og 6G-gjennombrot (20.–21. september 2025)

Nøkkelfakta

• Dødeleg nettverksutfall i Australia: Eit katastrofalt Optus-utfall på mobil som varte i om lag 10 timar hindra naudanrop, og politiet stadfesta at tre personar døydde som følgje av dette ^{[1] [2]}. Australias kommunikasjonsminister kritiserte operatøren for å ha «svikta australierane då dei trengde dei mest» og sette i gang ei gransking av feilen ^[3].
• 2G/3G-æraen forsvinn raskt: Telekomregulatoren i Filippinane kunngjorde at alle 3G-nettverk vil bli fasa ut innan utgangen av september 2025 (med 2G-nedstenging allereie i gang) for å frigjere spektrum til 4G/5G ^[4]. På same måte har regulatorane i Qatar pålagt at 3G skal stengjast ned innan 31. desember 2025, ettersom landet går heilt over til avanserte nettverk ^[5].
• Større fusjon mellom amerikanske operatørar fullført:T-Mobile US har fullført oppkjøpet av den regionale operatøren UScellular for 4,4 milliardar dollar, og tek over kundar, butikkar og spektrum frå august ^[6]. Fusjonen, som vart godkjend av konkurransemyndigheitene i juli, aukar allereie T-Mobile si omsetning med forventa 400 millionar dollar denne kvartalen og vil spare om lag 1,2 milliardar dollar årleg når integreringa er ferdig ^{[7] [8]}. T-Mobile har som mål å fullføre integreringa på berre to år – raskare enn først planlagt ^[9].
• AT&T satsar vidare på 5G og fiber: På ein nyleg Goldman Sachs-konferanse la AT&T-sjef John Stankey fram ambisiøse planar om å utvide 5G trådlaus og fiber breiband med mål om å bli USAs leiande telekom innan 2030 ^{[10] [11]}. Ein hovudpilar er AT&T sitt kjøp av midtbands 5G-spektrum frå EchoStar/Dish, som Stankey sa gir “stabilitet for framtidig kapasitet” når selskapet satsar på underbetente område med trådlaust heimebreiband og integrerte fiber–5G-løysingar ^{[12] [13]}.
• Rekordknusande 6G-test i Kina:China Mobile viste fram ein prototype 6G-nettverk som nådde 280 Gbps toppfart – 14× raskare enn 5G sitt teoretiske maksimum – under testar i Beijing ^{[14] [15]}. Sjølv om det å bryte 200 Gbps-grensa er ein milepæl som peikar mot holografiske og sanntidsapplikasjonar, påpeiker ekspertar at 6G framleis er på FoU-stadiet og at kommersiell bruk ikkje er venta før på 2030-talet ^[16]. Sjølv bransjepionerar ber om varsemd: “Vi har framleis ikkje ei [6G] killer-teneste… det er vanskeleg å finne ein grunn til å skunde seg til 6G,” sa nettverkssjefen i SK Telecom, som meiner 6G kan rullast ut “meir sakte og med meir tryggleik” etter å ha lært av 5G sine tidlege utfordringar ^{[17] [18]}.
• Global 5G-rekkevidde utvidar seg:Virgin Media O2 (Storbritannia) kunngjorde at deira neste generasjons 5G Standalone-nettverk no dekkjer 500 byar og tettstader – om lag 70 % av Storbritannias befolkning – og markerer Storbritannias største 5G SA-utbygging ^[19]. “Vi investerer £2 millionar kvar einaste dag… og utvidar 5G SA til 500 byar og 70 % av befolkninga,” sa VMO2 CTO Jeanie York, og kalla den kundesentrerte utbygginga eit steg for å “framtidssikre nettet vårt” og mogleggjere nye digitale innovasjonar ^{[20] [21]}. I utviklingsland lyser fleire land opp 5G: berre dagar tidlegare lanserte Fiji sine første 5G-tenester i sentrale byar etter å ha lisensiert to operatørar ^[22], og Israel aktiverte 5G i dei største byane med svært rimelege dataplanar (500 GB–1 TB for ~17 dollar) for å fremje bruk ^{[23] [24]}. Samstundes har land som Pakistan endeleg godkjent lenge utsette 5G-spektrumauksjonar for slutten av 2025 ^[25], og Colombia opna for søknader til ein 5G-auksjon med mål om å tildele lisensar innan årsskiftet ^{[26] [27]} – noko som understrekar eit globalt kappløp om å utvide tilgangen til 5G.
• Telko–satellitt-samarbeid akselererer: Linjene mellom bakkebaserte og satellittbaserte nettverk blir meir uklare. I Europa har Deutsche Telekom inngått ein avtale med Iridium om å integrere satellitt-IoT-tilkopling direkte i mobilnettet sitt – slik at dingsar kan vere tilkopla sjølv utanfor mobildekning ^[28]. I Midtausten har UAEs Space42 inngått samarbeid med Viasat for å lansere “Equatys,” eit prosjekt som samlar 100 MHz spektrum på tvers av 160+ land slik at vanlege smarttelefonar kan kople seg til via satellitt når dei er utanfor nettet ^[29]. Desse initiativa slår seg saman med andre (AST SpaceMobile, Starlink sitt direkte-til-telefon-prosjekt med T-Mobile, osv.) i jakta på verkeleg allmenn dekning. Til og med utstyrsprodusentar er med – Apples nyaste iPhonar kan sende naudtekstar via satellitt – noko som peikar mot ei framtid der tenester frå himmelen blir ein standardfunksjon på mobil ^{[30] [31]}.
• Tryggleik og konsekvensar av driftsstans fører til reformer: Nylege hendingar har vekt uro om motstandskrafta til telekommunikasjonsnett. Optus-nedetida i Australia – som gjorde at hundrevis stod utan tilgang til naudnummeret 000 – har fått styresmaktene til å krevje svar og sterkare tryggingstiltak ^{[32] [33]}. I Europa har to store franske operatørar (Bouygues Telecom og Orange) opplevd massive datalekkasjar i sommar, der millionar av kundedata vart eksponert ^{[34] [35]}. Amerikanske styresmakter har òg avslørt at ei Kina-tilknytt hackergruppe (“Salt Typhoon”) i det stille har infiltrert minst ni teleoperatørar, stole samtalelogg og spionert på kommunikasjon det siste året ^{[36] [37]}. I Washington førte nyheita til at FCC og Heimlandstryggleiken kom med akutt rettleiing til operatørane om å styrkje forsvaret ^[38], og lovgjevarar har lansert forslag om å krevje årlege cybersikkerheitsrevisjonar frå teleoperatørar ^[39]. Reguleringstyresmakter over heile verda ser i aukande grad på mobilnett som kritisk infrastruktur som treng strengare tryggleiksstandardar og betre sikring mot driftsstans.

5G-utrulling og nettverksoppgraderingar tek fart

Sjølv om 5G markerer sitt fjerde jubileum i marknader med tidlege brukarar, har dei siste to dagane understreka at utvidinga framleis er i full gang globalt. I Storbritannia kunngjorde den felles eigde operatøren Virgin Media O2 (VMO2) ein viktig milepæl: det nye 5G Standalone-nettverket deira dekkjer no 500 byar og tettstader, og når om lag 49 millionar menneske (70 % av befolkninga) ^[40]. Dette er Storbritannias største utbygging av ekte 5G til no. Abonnentar med kompatible einingar kan nyte betre dekning, høgare hastigheit og lågare forseinking utan ekstra kostnad. “Vi investerer £2 millionar kvar einaste dag for å forbetre mobilnettet vårt… og utvidar 5G SA til 500 byar og 70 % av befolkninga,” sa VMO2 sin CTO Jeanie York, og kalla utbygginga eit framtidssikra tiltak som vil opne for nye digitale innovasjonar ^[41]. Bransjeanalytikarar er einige i at det å nå 500 stader er ein “betydelig milepæl som vil forbetre mobilopplevinga for millionar… og leggje til rette for innovative tenester, særleg for næringslivet” ^[42]. VMO2 si offensive satsing er ein del av ei investering på £700 millionar i mobilnettet i år, med fokus på å utvide 4G/5G-dekninga og auke kapasiteten i travle område ^[43]. Merk at operatøren nyleg kjøpte ekstra spektrum frå Vodafone UK, og auka eigarskapen sin til om lag 30 % av alle britiske mobilfrekvensar – eit tiltak for å sikre nok kapasitet til aukande 5G-etterspurnad ^[44].

Utanfor Europa, nye 5G-nettverk blir tekne i bruk i utviklingsmarknader, og den digitale kløfta blir mindre. Tidlegare denne veka gjekk Stillehavslandet Fiji offisielt inn i 5G-æraen: den 15. september skrudde Vodafone Fiji og Digicel Fiji på dei første 5G-tenestene etter at regjeringa gav dei (saman med ein tredje operatør) lisens ^[45]. Den første fasen dekkjer hovudstaden Suva, Nadi og andre viktige byar, med planar om å utvide dekninga til heile landet. “Vi er glade for å gå live… for å sikre ei sømlaus 5G-utrulling for nasjonen,” sa administrerande direktør i Vodafone Fiji då øyane tek i bruk neste generasjons mobilt breiband ^[46]. I Midtausten har Qatar kunngjort at dei har dekka nesten 100 % av busette område med NB-IoT (Narrowband Internet of Things)-dekning – eit grunnlag for landets “Smart Qatar 2030”-visjon ^{[47] [48]}. Ved å oppgradere alle basestasjonar til å støtte NB-IoT, kan Vodafone Qatar kople til millionar av strømgjerrige sensorar (til smarte gatelys, vassmålarar osv.), og mogleggjer smarte tenester i heile byen. Dette plasserer Qatar blant dei få landa med så godt som universell IoT-nettverksdekning. Nabolandet Dei sameinte arabiske emirata ligg like bak: Etisalat (e&) har nettopp testa ut 5G Standalone network slicing for å tilby garanterte, tilpassa nettverks-“skiver” for industrikundar som smarte hamner og avsidesliggjande oljefelt ^{[49] [50]}. Ved å skjere ut dedikert 5G-kapasitet med ultralåg forseinking, kan operatøren sikre at kritiske IoT-system held seg yteevne – ein viktig test av 5G sitt potensial for samfunnskritiske bruksområde. Om det lukkast, planlegg styresmaktene i UAE å utvide slicing til smarte fabrikkar, logistikknutepunkt og andre sektorar som krev påliteleg tilkopling ^[51]. Frå øystatar til ørkenar viser desse oppgraderingane korleis utrulling av 5G og IoT akselererer over heile verda – ikkje berre i storbyar, men også på landsbygda og i framveksande område, og legg grunnlaget for smartare samfunn.

Momentum byggjer seg også opp i Sør-Asia, Afrika og Latin-Amerika for å ta igjen på 5G. I Pakistan, etter år med forseinkingar, har regjeringa endeleg gitt grønt lys til ein 5G-spektrumauksjon innan desember 2025, med mål om å tildele 606 MHz på tvers av fleire band ^[52]. Myndigheitene pressar på trass økonomiske utfordringar, og kallar 5G avgjerande for vekst. I Latin-Amerika rører marknadene seg i takt: Argentinas Telecom Argentina har allereie aktivert 550+ 5G-basestasjonar ved å bruke dynamisk spektrumdeling på 4G-band, med mål om 750 basestasjonar i drift innan årsskiftet ^{[53] [54]} – sjølv om Argentinas dedikerte 5G-auksjon framleis ventar. Denne “bygg no, auksjoner seinare”-tilnærminga hjelper dei å ta innpå 5G medan regulatørane tek att. Andre stader har Peru sett dei største operatørane lansere avgrensa 5G-tenester midt på året ved å omdisponere eksisterande spektrum, og land som Chile og Colombia har landsdekkjande 5G-auksjonar planlagt til slutten av 2025 ^{[55] [56]}. Colombia har faktisk opna for søknader til sin 5G-auksjon nyleg og planlegg å tildele lisensar innan årsskiftet ^{[57] [58]}. Går alt etter planen, vil desse landa gå inn i 2026 med nytt spektrum og operative 5G-nettverk, og minske avstanden til tidlege brukarar som Brasil. Hovudpoenget: fire år inn i 5G-æraen er utrullinga av teknologien på verdsbasis langt frå å sakke farten – ho spreier seg til nye område og djupare inn i rurale strok, og lovar å bringe høghastigheits mobilt internett til stadig fleire delar av verda.

Tidlege glimt av 6G og bransjestrategiar

Den 48-timars perioden gav òg ein freistande kikk på neste generasjon – 6G – og fekk folk til å reflektere over lærdomar frå utrullinga av 5G. I Beijing overraska operatøren China Mobile bransjeobservatørar med ein rekordknusande 6G-test under China Internet Conference. Ved å bruke eit eksperimentelt nettverk med ti 6G-basestasjonar, oppnådde ingeniørane trådlaus fart på opptil 280 Gbps, og overførte ei fil på 50 GB på berre 1,4 sekund ^{[59] [60]}. Dette resultatet er om lag 14× raskare enn 5G sitt teoretiske toppnivå, og peikar mot den eneståande kapasiteten og ultralåge forseinkinga 6G kan gi på 2030-talet. Sjølv om det var avgrensa med tekniske detaljar, viser demonstrasjonen – som vart marknadsført som verdas første småskalal 6G-nettverk – potensialet for applikasjonar som holografisk kommunikasjon og verkeleg sanntidsautomatisering som slik multigigabit-gjennomstrøyming kan gjere mogleg ^{[61] [62]}. Det understrekar òg at den globale 6G-kappløpet tilspissar seg: Kinesiske aktørar er ivrige etter å sikre seg eit forsprang (China Mobile driv verdas største 5G-nettverk og investerer tungt i 6G-forsking og utvikling ^[63]), samstundes som selskap i Vesten, Sør-Korea og Japan aukar satsinga på eigne 6G-laboratorium. Analytikarar åtvarar om at det framleis er veldig tidleg – gjennombrot som dette er eksperimentelle og hjelper til å definere moglegheitene for 6G, men kommersielle 6G-nettverk er ikkje venta før på 2030-talet ^[64]. Dei fleste telekomleiarar ser faktisk på 6G som eit meir langsiktig prosjekt, først når dagens 5G-nett nærmar seg metting. Nokre av desse leiarane oppmodar til ein medviten, pragmatisk tilnærming til 6G. Under eit telekom-forum sa Lee Sang-min, leiar for utvikling av aksessnettverk hos SK Telecom (ein av pionerane innan 5G), at det er “ikkje naudsynt å skunde seg til 6G” med tanke på erfaringane frå den tidlege lanseringa av 5G ^{[65] [66]}. Han påpeika at så langt “finnst det ingen ‘killer’ [6G]-teneste, og vi har framleis ikkje full [5G]-nettverksutnytting. Vi har ingen skilnad for 5G-einingar. Det er lærdommen vår.” Etter SKT si meining kom 5G før det fanst tydelege nye bruksområde, så bransjen bør unngå å gjenta det med 6G ^[67]. Lee forventar at 6G vil sameksistere med 5G i ein blanda nettverksstruktur, i staden for å erstatte det umiddelbart ^[68]. Teknologien vil krevje spektrumdeling og multi-RAT (radioaksess) oppsett for å integrerast med 5G, og vil truleg ikkje dekke landa i same grad som 4G/5G gjorde, med tanke på kostnader og uklar etterspurnad. SKT samarbeider allereie om 6G FoU med internasjonale aktørar som NTT Docomo og Singtel ^[69], men Lee understreka at utrullinga kan “førebuast meir sakte og med større tryggleik” enn 5G-kappløpet ^[70]. Dette synet blir delt av mange operatørar som først vil maksimere potensialet i 5G. Til dømes er 5G-Advanced (Release 18)-prøvar – som i praksis er brua mellom 5G og 6G – i gang. I Riyadh har det saudiarabiske teleselskapet STC nyleg demonstrert 10 Gbps gjennomstrøyming i ein av Midtaustens første 5.5G-testar ^[71], ved bruk av nye massive MIMO-antenner og avansert modulering. Slike 5G-Advanced-oppgraderingar vil forbetre dagens nettverk med funksjonar som betre dekning, lågare forseinking og nettverksoppdeling, og kjøper tid til 6G kjem. Samstundes aukar dei politiske debattane om spektrum for 6G. Mobiloperatørar i Europa og Asia pressar på for at reguleringsstyresmaktene skal opne 6 GHz-bandet for mobilbruk, og meiner dette store midtbandspektrumet er “svært viktig” for å møte den eksploderande datatrafikken på 5G og etter kvart 6G ^[72]. USA og Kina har allereie teke i bruk 6 GHz (for Wi-Fi eller 5G/6G), og industrigrupper åtvarar om at dersom Europa ventar, kan det falle bakpå i 6G ^{[73] [74]}. Alt i alt er bodskapen frå desse 48 timane klar: 6G-æraen er i horisonten, men telekomverda kalibrerer tempoet sitt – dei pressar dagens 5G-nettverk til det ytste og planlegg nøye det neste spranget, slik at når 6G endeleg kjem, møter det eit reelt behov i verda.

IoT, føretaks- og smarte by-innovasjonar

Utover berre rå fart, viser dei siste utviklingane korleis mobilnettverk blir tilpassa reelle bruksområde – frå smarte byar til gardar og transport – via tingenes internett (IoT) og løysingar for verksemder. I Midtausten kom eit viktig milepæl for smarte byar då Vodafone Qatar erklærte at deira landsdekkjande NB-IoT (Narrowband IoT)-nettverk no i hovudsak er ferdig, og dekkjer nesten 100 % av busette område ^{[75] [76]}. Dette betyr at nesten kvar einaste by og bydel i Qatar har eit trådlaust IoT-ryggrad på plass. NB-IoT er ein lågstraums, langtrekkjande radioteknologi som er ideell for å kople saman enorme mengder små einingar. Med denne dekninga kan Qatar ta i bruk millionar av smarte sensorar for bytjenester – frå intelligente gatelys og tilknytte vassmålarar til miljøovervaking og smart parkering – og vere trygg på at sjølv dei minste batteridrivne einingane held seg tilkopla ^{[77] [78]}. Dette er eit viktig steg mot Doha sine mål om Smart Nation 2030. Prestasjonen til Qatar samsvarer med ein breiare trend i Golfen der IoT blir integrert i byinfrastruktur. Dei sameinte arabiske emirata, til dømes, testar avanserte 5G-moglegheiter for å støtte industri og smarte byar. Som nemnt er Etisalat si nylege 5G-slicing-pilot i hamner og oljefelt eit slikt tiltak ^[79]. Ved å gje kritiske system sin eigen isolerte del av 5G-nettet, kan teleoperatøren garantere ultrapålitelege, låg-forsinkingsforbindelsar for til dømes autonome kranar i ei hamn eller sensornettverk på ein oljerigg ^[80]. Dette er ein av dei første testane av nettverksslicing i regionen og har som mål å bevise at 5G kan levere trådlaus tilkopling på bedriftsnivå. Om testen lukkast, ser styresmaktene for seg å utvide slike slices til smarte fabrikkar, logistikknutepunkt og andre sektorar der dedikert tilkopling er avgjerande ^[81]. Desse tiltaka frå operatørar i Golfen understrekar korleis mobile IoT-nettverk utviklar seg til å danne grunnlaget for heile smarte byar og industrisoner, ikkje berre forbrukar-are smarttelefonar.

I landbrukssektoren fører samarbeid mellom telekom og teknologi til at IoT-fordelar kjem ut på åkeren, og viser korleis mobilinternett når ut over byområda. Ekspertar peikar på at presisjonsjordbruk i aukande grad blir drive av IoT-sensorar og 5G-tilkopling. «For å møte behova til ein veksande befolkning, må vi gjere ting meir effektivt… éin måte er å leggje til ny teknologi i prosessen,» forklarar professor David Cappelleri ved Purdue University, som forskar på IoT for landbruk ^{[82] [83]}. Gardar tek i bruk sensorar for jordfukt, vêrstasjonar og til og med autonome dronar som sender sanntidsdata over mobilnett. Desse IoT-systema – som kombinerer utstyr på åkeren med trådlaus tilkopling og skyanalyse – gjer at bønder kan overvake avlingstilstandar på avstand og handle presist ^{[84] [85]}. Til dømes kan ein nedgravd sensor varsle om at eit område er for tørt; ein 5G-tilkopla drone eller robot kan då sendast ut for å inspisere og vatne akkurat der ^[86]. Ved å samle kontinuerlege data og mate dei inn i AI-modellar, hjelper slike oppsett med å optimalisere bruk av gjødsel, vatning og skadedyrkontroll på ein målretta måte. «Teknologien er moden for dette no… vi har ein måte å bruke data på, og nøkkelen er å vise verdien for bøndene,» seier professor Cappelleri, og peikar på at tidlege forsøk allereie aukar avlingane og kuttar kostnader ^[87]. Utfordringar står att – særleg å få påliteleg dekning ut til landlege jordbruksområde (mange av dei er framleis i mobilskugge) og å gjere desse høgteknologiske verktøya brukervennlege for bøndene. Men telekomoperatørar og innovatørar investerer for å løyse desse hindringane. I USA har nisjeaktørar innan trådlaust breiband som Starry og WeLink nyleg fått finansiering for å byggje ut 5G-basert breiband i underbetente landlege område ^[88], noko som samstundes vil støtte opp om tilkopla jordbruk i desse lokalsamfunna. Og forskarar utviklar nye løysingar som biologisk nedbrytbare IoT-sensorar som bønder enkelt kan spreie på åkeren (utan å måtte samle dei inn) for å overvake jorddata via mobilnettet <a href=»https://www.bez-kabli.pl/news/gbez-kabli.pl. Oppsummert, fra smarte byar i Midtausten til gardar i Midtvesten, revolusjonerer mobilt internett og IoT måten vi handterer infrastruktur og landbruk på – gjer byane smartare, og gjer jordbruket meir effektivt og datadrevet.

Transportsektoren tener òg fordelar av avanserte mobilnettverk. I Europa kom det denne veka framgang i moderniseringa av jernbanekommunikasjon. Europa førebur seg på å erstatte det aldrande GSM-R-togradiosystemet med ein 5G-basert standard kalla FRMCS (Future Railway Mobile Communication System). Som ein del av dette kunngjorde det innebygde systemfirmaet Kontron eit samarbeid med Qualcomm for å utvikle eit nytt robust 5G-modem tilpassa FRMCS-bruk ^[89]. Modemet, bygd på Qualcomms nyaste 5G-brikkesett, lovar “uovertruffen ytelse, pålitelegheit og energieffektivitet” for å møte dei strenge krava til togselskap ^[90]. Det vil bli teke i bruk langs spora og i tog når Europas Morane-initiativ startar for å oppgradere jernbanenetta innan slutten av 2020-åra ^[91]. Med 5G si låge forseinking og høge bandbreidde vil FRMCS frakte alt frå kritiske signal for togstyring til sanntids CCTV-strøymar frå kamera om bord. Det vil mogleggjere smartare signalstyring for å redusere trengsel, meir påliteleg kommunikasjon for konduktørar, og til og med leggje grunnlaget for autonome tog i framtida ^[92]. Telekom-leverandørar kastar seg på – Nokia har til dømes nyleg lansert liknande 5G-løysingar for jernbane – noko som viser at bransjen raskt er i ferd med å knyte saman transportsystem. Og det gjeld ikkje berre tog: tilknytte bilar og smarte motorvegar utviklar seg òg, sjølv om det ikkje skjer utan debatt (t.d. om ein skal bruke cellular V2X eller Wi-Fi for køyretøykommunikasjon i visse regionar). Likevel er retninga klar: 5G er i ferd med å bli kommunikasjons-ryggrada for transport, og aukar tryggleik og effektivitet på jernbane, veg og til og med i lufta (med nokre flyselskap som no tillèt 5G om bord for breiband under flyging). Desse døma viser at mobilinternett-nyheitene dei siste to dagane ikkje berre handla om høgare fart – det handla om å bruke tilkopling på innovative måtar for å betre kvardagen, frå bygater og gardar til transportsystem.

Spektrum- og politikkhøgdepunkt

Raske framsteg i mobilnett har flytta merksemda attende til dei politiske og regulatoriske tiltaka som trengst for å utvide tilgangen til internett. Eit openbert problem som har blitt framheva i denne perioden er “bruks-gapet” – dei milliardane av menneske som bur under eit mobilt breibandsignal, men som likevel ikkje er på nett. GSMA sin nye State of Mobile Internet Connectivity 2025-rapport avslørte at ved utgangen av 2024 brukte 4,7 milliardar menneske (58 % av verda) mobil internett, ein auke på 200 millionar frå året før ^[93]. Likevel var eit endå større tal, 3,4 milliardar menneske framleis offline – og det oppsiktsvekkjande er at om lag 3,1 milliardar av dei bur i område som har 3G/4G/5G-dekning ^[94]. Med andre ord, over 90 % av dagens “ikkje-tilknytte” befolkning er innanfor signalrekkevidde av eit mobilnett ^[95]. Infrastruktur har i stor grad overgått bruken. Dette bruks-gapet har berre minka litt dei siste åra (det var 40 % av verdas befolkning i 2023 mot 38 % i 2024) ^[96], noko som peikar på seigliva barrierar utover utbygging av tårn. Dei siste 48 timane har bransjeleiarar fornya oppmodinga om å ta tak i desse barrierane – ting som pris på utstyr, digitale ferdigheiter og lokalt relevant innhald. Vivek Badrinath, generaldirektør i GSMA, oppmoda til eit samla løft frå bransje og styresmakter, og peika på at ein enkel smarttelefon til $30 kan hjelpe å knyte opp til 1,6 milliardar fleire menneske til nettet dersom aktørane subsidierer utstyr og “tek ansvaret saman” for å få prisane ned ^[97]. Han understreka initiativ innan rimelige smarttelefonar, digital kompetanse og investering i rurale nettverk som nøkkelfaktorar for å tette gapet ^[98]. Dei siste dagane har det vore konkrete tiltak i nokre land: til dømes har Indias telekomregulator (TRAI) halde konsultasjonar om korleis ein kan senke kostnadene på mobiltelefonar og utvide dekninga på landsbygda, medan Kenya har annonsert ein digital kompetansesatsing i samband med utrulling av 4G i avsidesliggande fylke (med utgangspunkt i at tilgang og ferdigheiter må gå hand i hand). Desse tiltaka viser ein aukande semje om at å oppnå universell tilkopling krev meir enn berre antenner – det krev at internettbruk vert gjort rimeleg og tilgjengeleg for folk under desse antennene. Spektrumpolitikk var eit anna heitt tema. Som nemnt, mange land hastar med å frigjere nytt spektrum for 5G og framtidig 6G. I Storbritannia førebur Ofcom seg på sin største mobilauksjon av spektrum nokon gong – 5,4 GHz med mmWave-frekvensar i 26 GHz- og 40 GHz-banda – for å auke kapasiteten til urban 5G kraftig ^[99]. Regulatoren tok imot søknader frå bodgjevarar 16.–17. september og skal starte auksjonen i oktober ^[100]. Alle dei fire store britiske operatørane er venta å delta, og ser på desse høgbandsfrekvensane for å levere multi-gigabitfart i bysentrum og på arenaer. I Pakistan, som nemnt, har regjeringa endeleg sett opp 5G-spektrumauksjonen (etter fleire utsetjingar) til desember 2025, som vil frigjere hundrevis av MHz på mellom- og millimeterbølgjeband ^[101]. Dette grepet – godkjent av statsminister Shehbaz Sharif tidlegare i september ^[102] – har som mål å doble det mobile spektrumet tilgjengeleg for pakistanske operatørar, som regulatorane seier for tida er blant det lågaste (per brukar) i regionen ^[103]. Samstundes er Colombia og Chile i rute til å auksjonere ut 5G-spektrum innan utgangen av året ^[104], og India vurderer ei historisk avgjerd om å opne 6 GHz-bandet for mobilbruk, midt i tung lobbyverksemd frå telekom og motstridande påstandar frå satellittoperatørar ^[105]. Alle desse spektrumfrigjeringane er avgjerande for å sikre at 5G-nett har plass til å vekse og at framtidige 6G-tenester kan blomstre. Regulatorar ser òg på legacy spectrum refarming ettersom eldre nettverk blir avvikla. I tillegg til at Filippinene og Qatar har pålagt tidslinjer for nedstenging av 3G i denne perioden ^{[106] [107]}, har Qatar Communications Regulatory Authority separat annonsert at alle 2G- og 3G-nettverk i Qatar må vere slått av innan slutten av 2025, deretter vil berre 4G/5G vere i drift ^[108]. Qatar har framstilt dette som eit tiltak for å “modernisere mobilinfrastrukturen” og bruke spektrumet meir effektivt til nye teknologiar. Canada er på ein liknande veg: deira siste 3G-nettverk skal stengast innan utgangen av 2025, og regulatorane har starta konsultasjonar om å omfordele desse frekvensane til 5G. I Europa har dei fleste operatørane allereie slått av 3G eller vil gjere det i 2024–25 (med 2G som følgjer innan 2030 i mange land), sjølv om visse IoT- og naudnettverk framleis er avhengige av dei gamle nettverka. Myndigheitene balanserer desse omsyna – til dømes har EU rådd til å halde noko 2G for eCall-naudtenester i bilar til nyare system er utbreidde. Likevel er trenden tydeleg at GSM- og 3G-æraen går mot slutten, og gir plass til 4G, 5G og vidare.

Ein annan merkbar politisk vinkel er satsinga på rettferdig inntektsdeling i telekom. I helga antyda EU-toppane framgang i det kontroversielle forslaget om at Big Tech-selskapa skal bidra til telco-nettverkskostnader (den såkalla “fair share”- eller nettverksavgiftsdebatten). Sjølv om ingen endeleg avgjerd vart tatt, er det ei erkjenning av at eksploderande datatrafikk – driven av videostrøyming, skytjenester og AI – krev enorme telco-investeringar, og at ein rettvis finansieringsmekanisme kan vere nødvendig. Telekomministrar frå fleire europeiske land som møttest uformelt 21. september var einige om at ein slik politikk ikkje må hemme innovasjon eller bryte med nettnøytralitet, men dei ser på modellar der innhaldsleverandørar samarbeider med ISP-ar om infrastrukturprosjekt. Denne diskusjonen, saman med pågåande 5G-spektrumauksjonar og 6G-planlegging, viser korleis regulatoriske rammeverk utviklar seg i sanntid for å halde tritt med teknologien – og sikrar at spektrum, finansiering og politikk er på plass for å støtte dei neste kapitla i mobil internettvekst.

Telco-avtalar og bransjerystingar

Telekomindustrien opplevde store selskapsomveltningar og partnerskap som vart stadfesta i denne perioden, noko som speglar ei tid med konsolidering og konvergens. I USA er den lenge venta samanslåinga av T-Mobile US og UScellular no gjennomført. T-Mobile kunngjorde at dei fullførte oppkjøpet av UScellular si mobilverksemd for 4,4 milliardar dollar den 1. august etter å ha fått godkjenning frå styresmaktene ^{[109] [110]}. I løpet av 20.–21. september analyserte finansanalytikarar dei tidlege verknadene: T-Mobile ventar om lag 400 millionar dollar i auka tenesteinntekter i tredje kvartal takka vere den nyintegrerte UScellular-kundebasen ^{[111] [112]}. Selskapet har òg auka synergivurderingane sine – dei reknar no med 1,2 milliardar dollar i årlege kostnadsinnsparingar frå avtalen (opp frå 1,0 milliardar dollar opphavleg) på grunn av effektiviseringar som samanslåing av nettverk og butikkar ^{[113] [114]}. Kanskje mest oppsiktsvekkjande er at T-Mobile seier dei vil fullt ut integrere UScellular sitt nettverk, spektrum og drift innan to år, raskare enn den opphavlege tidslinja på 3–4 år ^[115]. Samanslåinga utvidar T-Mobile sitt dekningsområde djupare inn i rurale marknader i Midtvesten der UScellular stod sterkt, og inkluderer om lag 30 % auke i låg-/mellombandspektrum i desse regionane. UScellular sine ressursar (no omprofilerte under T-Mobile) gir landets nest største operatør meir ammunisjon i kampen mot AT&T og Verizon, særleg for forstads- og landsbrukskundar. Den raske gjennomføringa og integreringa av avtalen viser òg korleis konsolideringa i amerikansk telekom held fram, etter den mykje større T-Mobile/Sprint-samanslåinga for nokre år sidan. Analytikarar seier T-Mobile si dristige gjennomføring posisjonerer selskapet til å ta ytterlegare marknadsdelar, ved å utnytte det utvida nettverket og stordriftsfordelar.

I mellomtida har EchoStar – ein del av Charlie Ergen sitt satellitt-telekom-imperium som òg inkluderer Dish Network – skapt oppstyr ved å brått trekke seg frå sine 5G-ambisjonar. Som rapportert tidlegare i september, inngjekk EchoStar/Dish to store avtalar om å selje det trådlause spekteret sitt (til saman verdt om lag 40 milliardar dollar) til AT&T og SpaceX ^{[116] [117]}. Dei siste 48 timane har EchoStar-sjef Hamid Akhavan tala på World Satellite Business Week og kalla det rett ut ein “tvinga kursendring” for selskapet ^{[118] [119]}. “Når du byrjar å miste eit kritisk volum av spekter … er du ikkje lenger konkurransedyktig,” sa han, og forklarte at press frå reguleringsstyresmakter og marknadsrealitetar gjorde at EchoStar ikkje hadde noko val enn å leggje bort draumen om å bli den fjerde landsdekkjande mobiloperatøren ^{[120] [121]}. I august selde EchoStar sine 3,45 GHz- og 600 MHz-lisensar til AT&T for 23 milliardar dollar, og berre ei veke seinare selde dei 2 GHz AWS-4- og H-blokk-spekteret til SpaceX for 17 milliardar dollar ^[122]. Desse avtalane gav ein stor kontantgevinst (og gav til og med EchoStar om lag 4 % eigardel i SpaceX som ein del av betalinga ^[123]), men er i praksis dødsstøtet for Dish/EchoStar sine 5G-nettverksambisjonar. No, i staden for å byggje sitt eige nettverk, vil EchoStar/Dish stole på partnarskap – og bli ein hybridoperatør som nyttar andre si infrastruktur. Selskapet vil operere som ein MVNO ved å bruke AT&T sitt nettverk for dekning på land, og er venta å ta i bruk SpaceX sine Starlink-satellittar for mobiltilkopling i avsidesliggjande område, samstundes som dei held på Boost Mobile-merket som forbrukarprofilen ^{[124] [125]}. Medgründer Charlie Ergen hadde en optimistisk tone til tross for tilbakeslaget, og sa at de har “lært harde leksjoner” og nå står bedre rustet til å utvide Boost Mobile med en lettere aktivamodell ^[126]. Han spøkte til og med med at hvis han kunne satse på et hvilket som helst selskap utenom sitt eget, ville det vært SpaceX, gitt deres dominans innen rakettoppskytinger – noe som antyder tillit til det nye partnerskapet deres ^[127]. EchoStar-sagaen illustrerer de intense pressa i telekom: selv utfordrere med dype lommer kan slite uten tilstrekkelig spektrum og skala. Det understreker også den økende konvergensen mellom satellitt og bakkebasert telekom – spektrum Dish en gang hadde satt av til jordbasert 5G er nå i SpaceX sine hender for rombasert tjeneste, ettersom SpaceX og T-Mobile planlegger direkte-til-mobil Starlink-dekning ^[128]. (Interessant nok bemerket en analytiker at T-Mobile opprinnelig ønsket å kjøpe det spekteret til sin Starlink-allianse, men T-Mobiles deleier Deutsche Telekom la ned veto mot avtalen – og banet dermed vei for at SpaceX kunne sikre seg frekvensene selv ^[129].)

I Europa er det òg på gang konsolideringsrørsler. Den 19. september signerte Vodafone og Digi Communications endelege avtalar om å dele opp eigedelane til Romanias teleoperatør UPC (som Vodafone tidlegare hadde kjøpt saman med andre). Etter avtalen vil Vodafone ta over UPC sine mobil- og kabeloperasjonar i byområda, medan Digi overtek visse rurale nettverk – og deler såleis opp UPC-marknaden for å effektivisere konkurransen ^{[130] [131]}. Regulatorar ser på dette som ein måte å oppretthalde tre sterke aktørar i Romania (Vodafone, Orange, Digi) i staden for fire svakare. På same måte ventar Vodafone UK og CK Hutchison’s Three UK på godkjenning frå reguleringsstyresmaktene for ein fusjon kunngjort i juni, som vil skape ein samla operatør med om lag 27 millionar kundar. Dersom det går gjennom, vil den £15 milliardar store fusjonen redusere det britiske mobilmarknaden frå fire til tre aktørar (EE, VMO2 og den nye Vodafone-Three-eininga), i tråd med trenden om konsolidering for å oppnå storleik til 5G-investeringar. Konkurransemyndigheitene i EU og Storbritannia granskar slike avtalar nøye, men selskapa meiner at større skala er naudsynt for å finansiere dyre 5G-utbyggingar og etter kvart 6G. Vi kan vente oss oppheta debattar dei komande månadene om korleis ein skal balansere sunn konkurranse med dei økonomiske realitetane ved utbygging av neste generasjons nettverk.

På partnerskapsfronten heldt teleoperatørane fram med å inngå samarbeid med teknologigigantar for å utvide tenestene sine. Ei overskrift frå førre veke var OpenAI sitt inntog i telco-alliansar: AI-laben valde SK Telecom som sin eksklusive partnar i Sør-Korea, som del av ein breiare strategi for å samarbeide med mobiloperatørar ^[132]. OpenAI vil opne eit lokalt kontor og la SKT integrere ChatGPT-plattforma si i nye AI-drevne tilbod for mobilkundar, inkludert ei lokaltilpassa ChatGPT Plus-teneste for SKT-brukarar ^{[133] [134]}. «Vi vil utvide vårt kundesentrerte AI-økosystem ved å styrke globalt samarbeid,» sa SKT sin sjef for AI-strategi, medan selskapet investerer tungt i AI-drevne telekomtjenester ^{[135] [136]}. Dette følgjer andre nylege samarbeid mellom telekom og AI (t.d. Telkom Indonesia med Google Cloud om telco-AI, Verizon med AWS om 5G/MEC og AI-applikasjonar). Det peikar på ein trend der telekomselskapa tek i bruk AI ikkje berre i netta sine (for optimalisering), men òg som forbrukartenester, der dei pakkar saman ting som AI-assistentar, generative AI-appar og skybasert gaming med dataplanar for å gi meirverdi. Etter kvart som 5G-netta modnast, ser operatørane moglegheiter i å tilby nye digitale tenester på toppen – frå smarthus-IoT til AI-chatbotar – ofte gjennom samarbeid med teknologiselskap som har programvarekompetanse.

Samla sett viser bransjemanøvrane i midten og slutten av september 2025 ein telekomsektor i endring og stadig meir tverrfagleg. Mobiloperatørane er i ferd med å finne seg sjølve på nytt – anten ved å slå seg saman for å bli større, samarbeide med satellitt- og AI-selskap, eller kvitte seg med gamle forretningsområde – alt for å halde seg relevante og lønnsame i det raskt utviklande mobilinternett-landskapet.

Nettverksutfall og cybersikkerheit i søkelyset

Midt i innovasjonane fekk robustheita og tryggleiken til mobilnetta overskrifter på grunn av urovekkjande hendingar. Den mest tragiske var i Australia, der eit brot på Optus sitt mobilnett fekk dødelege konsekvensar. Kvelden 18. september opplevde Optus fleire timar med nettutfall i delar av fleire delstatar, som blokkerte alle anrop til naudtenesta “000” for dei råka brukarane ^{[137] [138]}. Myndigheitene opplyste at over 600 personar i Sør-Australia, Vest-Australia og Northern Territory ikkje fekk tak i ambulanse eller politi under det om lag 10 timar lange brotet ^[139]. I etterkant stadfesta politiet at tre personar døydde i situasjonar der brotet hindra rask naudrespons – inkludert ein åtte veker gammal baby og ei 68 år gammal kvinne ^[140]. Nyheita førte til offentleg harme og ei regjeringsgransking. Kommunikasjonsminister Michelle Rowland (via sin nestleiar Anika Wells) kritiserte Optus for “å svikte australierane når dei trengde dei som mest… dette er ikkje godt nok” ^[141]. Ho minna operatørane om at dei etter australsk lov må sikre at naudanrop går gjennom, og lova å undersøkje kvifor Optus sine reserveordningar svikta. Mot slutten av 20. september kom Optus-sjefen med ei orsaking og sa han var “djupt lei seg” for dødsfalla ^[142], medan teknikarar samarbeidde med tilsynsmyndigheiter om løysingar for å hindre gjentaking. Hendinga er ei kraftig påminning om at nettutfall kan vere eit spørsmål om liv og død, særleg sidan fleire og fleire berre brukar mobiltelefon. Dette har fått australske styresmakter til å vurdere strengare krav til reserve­system og varslingsrutinar ved utfall (politiet sa dei ikkje fekk varsel før dagen etter ^[143]). Andre land følgjer med; tilsynsmyndigheiter i Europa og USA vurderer reglane for robustheit i 911/112-anrop i lys av Optus-skandalen. Brotet reiser òg spørsmålet om operatørar bør rute naudanrop over alle tilgjengelege rivaliserande nett som ein reserve (roaming for 911)., noko som ikkje er standard i mange marknader i dag.

Tryggleiksbrot er eit anna område der teleoperatørane kjenner presset. Dei siste to dagane har det kome fram fleire detaljar om store dataangrep mot franske teleselskap som fann stad i sommar. Bouygues Telecom, Frankrikes tredje største mobiltilbydar, stadfesta at hackarar braut seg inn i systema deira i august og fekk tilgang til sensitive data om 6,4 millionar kundar ^[144]. Den stolne informasjonen inkluderte kontaktopplysningar, kunde-ID-ar, fødselsdatoar og til og med nokre bankkontonummer (IBAN) ^[145]. Bouygues oppdaga brotet 4. august og har sidan varsla det franske datatilsynet (CNIL). Berre nokre dagar før vart konkurrenten Orange S.A. råka av det som ser ut til å vere same trusselaktør. 25. juli måtte Orange stenge delar av IT-nettverket sitt etter å ha oppdaga eit dataangrep, noko som førte til tenesteavbrot for nokre bedriftskundar ^[146]. I midten av august la løsepengegruppa (som kallar seg “Warlock”) ut 4 GB stolne Orange-data på det mørke nettet då krava deira ikkje vart møtt ^[147]. Det lekkasjerte materialet skal ha innehalde kontraktar og sensitiv informasjon om Orange sine bedriftskundar. Orange har meldt saka til politiet og hevdar at dei stolne filene var “forelda eller låg-sensitiv data,” for å tone ned omfanget ^[148]. Selskapet måtte òg handtere eit anna brot tidlegare i juli, då hackarar fekk tilgang til om lag 850 000 kundedata hos Orange sitt belgiske dotterselskap – inkludert namn, e-postar og SIM-kortnummer ^[149]. Tryggleiksekspertar åtvarar om at SIM-data-lekkasjar er særleg alvorlege, sidan dei opnar for SIM-swap-svindel (der angriparar kopierer SIM-kortet til offeret for å fange opp samtalar/meldingar til bruk i banksvindel). Desse hendingane viser at sjølv store og ressurssterke teleselskap er attraktive mål for dataforbrytarar. Teleselskapa sit på store mengder person- og bedriftsdata og driv kritisk infrastruktur – ein freistande kombinasjon for både økonomisk motiverte gjengar og statssponsa spionar.

Vestlege etterretningsbyrå har faktisk slått alarm om ein kinesisk spionasjekampanje retta mot telekommunikasjonsnettverk. Amerikanske styresmakter avslørte at ei gruppe kalla “Salt Typhoon” (knytt til Kina) i det stille kompromitterte minst ni globale operatørar det siste året ^[150]. Hackerane utnytta kjende sårbarheiter i ruterar og anna teleutstyr for å grave seg djupt inn i nettverksryggraden, og i nokre tilfelle oppretthaldt dei tilgangen sjølv etter at dei vart oppdaga ^[151]. Dei klarte å tappe metadata frå telefonsamtalar og kunne potensielt avlytte sensitive kommunikasjonar – ein kampanje som er skildra som ein av dei mest frekke spionasjeforsøka mot telekom på fleire år ^[152]. Denne avsløringa, som kom gjennom felles åtvaringar frå amerikanske og allierte cyberbyrå i midten av september, har sett teleoperatørar verda over i høg beredskap. FCC og tryggingseiningar som CISA har sendt ut hastemeldingar til operatørane om å oppdatere ruterprogramvare, segmentere nettverk, og leite etter teikn på kompromittering knytt til Salt Typhoon ^[153]. I Washington har lovgjevarar vist til graderte orienteringar om desse brota som grunnlag for strengare tiltak – fleire senatorar fremjar eit Telecom Cybersecurity-lovforslag som vil krevje at operatørar utviklar og årleg reviderer tryggingsplanar, og gje styresmaktene høve til å gjennomføre stikkprøvekontrollar av nettverksforsvaret deira ^[154]. Sjølv om nokre telekomselskap motset seg meir regulering, er klimaet i ferd med å endre seg mot å sjå cybersikkerheit i telekom som eit nasjonalt tryggingsspørsmål. Europa vurderer òg strengare grunnreglar for tryggleik i 5G/6G-nettverk, med utgangspunkt i sin 5G-ramme for leverandørtryggleik (som mellom anna førte til at mange land avgrensa bruk av Huawei-utstyr). Diskusjonen handlar no om å påby kryptering av visse nettverkslenkjer og betre koordinering av trussel- og etterretningsdeling mellom operatørar.

Til slutt viste denne perioden påminningar om at naturlege og tekniske feil òg kan forstyrre tilkoplinga i stor skala. Den 21. september vart to store flyplassar i Dallas, USA, kasta ut i kaos etter at eit telekomutfall råka FAA sine radar-/kommunikasjonssystem for regionen ^[155]. Over 1 800 flygingar vart forseinka eller kansellert då flytrafikkontrollen måtte gå over til manuelle prosessar. Feilen vart spora til ein kutta fiberoptisk kabel – ei alvorleg påminning om at sjølv høgteknologiske system har einskilde feilpunkt som kan skape store problem. (Tenesta vart gjenoppretta i løpet av nokre timar og flygingane tok til att, men ikkje før tusenvis av reisande vart råka.) Og i verdsrommet opplevde Starlink – SpaceX si satellittinternett-teneste – eit kortvarig globalt utfall den 15. september, som òg utilsikta påverka ukrainske militære droneoperasjonar ved frontlinja ^{[156] [157]}. Tenesta vart i stor grad gjenoppretta etter om lag ein time, men hendinga førte til debatt om pålitelegheita til satellittbreiband i kritiske situasjonar. Ukrainske styrkar er avhengige av om lag 50 000 Starlink-terminalar for kommunikasjon ^[158], og sjølv eit kort avbrot førte til “panikk og forvirring” ifølgje ein kommandant ^[159]. Elon Musk sitt SpaceX oppgav ikkje årsaka, men hendinga har fått nokre til å krevje backup-løysingar for samband på slagmarka. Alle desse episodane – frå feil på naudanrop og hacking til fiberbrot og satellittproblem – gjer at telekombransjen no styrkjer seg. Robustheit og tryggleik er no dei viktigaste sakene, saman med utrulling av nye 5G/6G-tenester. Som ein telekomtryggleiksekspert sa det: “Mobilinternettet kan berre oppfylle løftet sitt dersom vi kan stole på at det er trygt og tilgjengeleg – sjølv under angrep, eller når katastrofen rammar.” Den hektiske aktiviteten mellom 20. og 21. september 2025 viser at medan vi stormar inn i framtida for tilkopling, har det aldri vore viktigare å sikre robustheita til netta våre.

Kjelder: Nøkkelinformasjon i denne rapporten er henta frå offisielle kunngjeringar, anerkjende nyheitsmedium og bransjerapportar mellom 14.–21. september 2025, inkludert Reuters ^{[160] [161]}, Agence France-Presse ^{[162] [163]}, GSMA og TelecomTV ^[164], Mobile World Live ^{[165] [166]}, og pressemeldingar via Total Telecom ^{[167] [168]} og andre. Alle hendingar og sitat er kryssjekka for nøyaktigheit.

References

1. www.scmp.com, 2. www.scmp.com, 3. www.scmp.com, 4. x.com, 5. www.rcrwireless.com, 6. www.reuters.com, 7. www.reuters.com, 8. www.reuters.com, 9. www.reuters.com, 10. www.insidermonkey.com, 11. www.insidermonkey.com, 12. www.insidermonkey.com, 13. www.insidermonkey.com, 14. www.bez-kabli.pl, 15. www.bez-kabli.pl, 16. www.bez-kabli.pl, 17. www.mobileworldlive.com, 18. www.mobileworldlive.com, 19. totaltele.com, 20. totaltele.com, 21. totaltele.com, 22. www.bez-kabli.pl, 23. www.bez-kabli.pl, 24. www.bez-kabli.pl, 25. www.bez-kabli.pl, 26. www.bez-kabli.pl, 27. www.bez-kabli.pl, 28. www.bez-kabli.pl, 29. www.bez-kabli.pl, 30. www.bez-kabli.pl, 31. www.bez-kabli.pl, 32. www.scmp.com, 33. www.scmp.com, 34. www.bez-kabli.pl, 35. www.bez-kabli.pl, 36. www.bez-kabli.pl, 37. www.bez-kabli.pl, 38. www.bez-kabli.pl, 39. www.bez-kabli.pl, 40. totaltele.com, 41. totaltele.com, 42. totaltele.com, 43. totaltele.com, 44. totaltele.com, 45. www.bez-kabli.pl, 46. www.bez-kabli.pl, 47. www.bez-kabli.pl, 48. www.bez-kabli.pl, 49. www.bez-kabli.pl, 50. www.bez-kabli.pl, 51. www.bez-kabli.pl, 52. www.bez-kabli.pl, 53. www.bez-kabli.pl, 54. www.bez-kabli.pl, 55. www.bez-kabli.pl, 56. www.bez-kabli.pl, 57. www.bez-kabli.pl, 58. www.bez-kabli.pl, 59. www.bez-kabli.pl, 60. www.bez-kabli.pl, 61. www.bez-kabli.pl, 62. www.bez-kabli.pl, 63. www.bez-kabli.pl, 64. www.bez-kabli.pl, 65. www.mobileworldlive.com, 66. www.mobileworldlive.com, 67. www.mobileworldlive.com, 68. www.mobileworldlive.com, 69. www.mobileworldlive.com, 70. www.mobileworldlive.com, 71. www.bez-kabli.pl, 72. www.bez-kabli.pl, 73. www.reuters.com, 74. www.reuters.com, 75. www.bez-kabli.pl, 76. www.bez-kabli.pl, 77. www.bez-kabli.pl, 78. www.bez-kabli.pl, 79. www.bez-kabli.pl, 80. www.bez-kabli.pl, 81. www.bez-kabli.pl, 82. www.bez-kabli.pl, 83. www.bez-kabli.pl, 84. www.bez-kabli.pl, 85. www.bez-kabli.pl, 86. www.bez-kabli.pl, 87. www.bez-kabli.pl, 88. www.bez-kabli.pl, 89. www.bez-kabli.pl, 90. www.bez-kabli.pl, 91. www.bez-kabli.pl, 92. www.bez-kabli.pl, 93. www.bez-kabli.pl, 94. www.bez-kabli.pl, 95. www.bez-kabli.pl, 96. www.bez-kabli.pl, 97. www.bez-kabli.pl, 98. www.bez-kabli.pl, 99. www.ofcom.org.uk, 100. www.ofcom.org.uk, 101. www.bez-kabli.pl, 102. dailytimes.com.pk, 103. www.samenacouncil.org, 104. www.bez-kabli.pl, 105. www.bez-kabli.pl, 106. x.com, 107. www.rcrwireless.com, 108. www.rcrwireless.com, 109. www.reuters.com, 110. www.reuters.com, 111. www.reuters.com, 112. www.reuters.com, 113. www.reuters.com, 114. www.reuters.com, 115. www.reuters.com, 116. www.bez-kabli.pl, 117. www.bez-kabli.pl, 118. www.bez-kabli.pl, 119. www.bez-kabli.pl, 120. www.bez-kabli.pl, 121. www.bez-kabli.pl, 122. www.bez-kabli.pl, 123. www.bez-kabli.pl, 124. www.bez-kabli.pl, 125. www.bez-kabli.pl, 126. www.bez-kabli.pl, 127. www.bez-kabli.pl, 128. www.bez-kabli.pl, 129. www.bez-kabli.pl, 130. www.mobileworldlive.com, 131. www.mobileworldlive.com, 132. www.bez-kabli.pl, 133. www.bez-kabli.pl, 134. www.bez-kabli.pl, 135. www.bez-kabli.pl, 136. www.bez-kabli.pl, 137. www.scmp.com, 138. www.scmp.com, 139. www.scmp.com, 140. www.scmp.com, 141. www.scmp.com, 142. www.scmp.com, 143. www.scmp.com, 144. www.bez-kabli.pl, 145. www.bez-kabli.pl, 146. www.bez-kabli.pl, 147. www.bez-kabli.pl, 148. www.bez-kabli.pl, 149. www.bez-kabli.pl, 150. www.bez-kabli.pl, 151. www.bez-kabli.pl, 152. www.bez-kabli.pl, 153. www.bez-kabli.pl, 154. subscriber.politicopro.com, 155. www.aeronewsjournal.com, 156. www.reuters.com, 157. www.reuters.com, 158. www.reuters.com, 159. www.reuters.com, 160. www.reuters.com, 161. www.reuters.com, 162. www.scmp.com, 163. www.scmp.com, 164. www.bez-kabli.pl, 165. www.mobileworldlive.com, 166. www.mobileworldlive.com, 167. totaltele.com, 168. totaltele.com